Skrßir - Persˇnsupplřsingar

 

108  Uppskot til  l°gtingslˇg um broyting Ý l°gtingslˇg um vi­ger­ av persˇnsupplřsingum

A. Upprunauppskot
B. 1. vi­ger­ (Or­askifti­ riggar ikki)
C Nevndarskj°l

┴r 2003, 4. mars, leg­i H°gni Hoydal, landsstřrisma­ur, vegna landsstřri­ fram soljˇ­andi  

Uppskot

til

l°gtingslˇg um broyting Ý l°gtingslˇg um vi­ger­ av persˇnsupplřsingum

ž 1

═ l°gtingslˇg nr. 73 frß 8. mai 2001 um vi­ger­ av persˇnsupplřsingum ver­a gj°rdar hesar broytingar:

 

1) ž 17, stk. 3 ver­ur strika­.

2) Aftan ß ž 17 ver­ur sett:

"ž 17a. Persˇnsupplřsingar og vi­ger­ av persˇnsupplřsingum Ý skipanum Ý F°royum, hv°rs h°vu­sinnihald og
–nřtsla eru peningaligar transaktiˇnir, flytingar ella anna­ samskifti ella virksemi millum einstaklingar, virki, stovnar o.t. Ý F°royum, kunnu ikki flytast av landinum. Heldur ikki kann ein partur av hesum flytast av landinum.
Stk. 2. ┴setingin Ý stk. 1 er ikki galdandi fyri persˇnsupplřsingar og vi­ger­ av persˇnsupplřsingum Ý skipanum Ý F°royum, hv°rs h°vu­sinnihald og
–nřtsla er at samskifta vi­ umheimin fyri at fßa Ý lag peningaligar transaktiˇnir, flytingar ella anna­ samskifti ella virksemi millum einstaklingar, virki, stovnar o.t. Ý F°royum og einstaklingar, virki, stovnar o.t. Ý ˙tlondum.
Stk. 3. ┴setingin Ý stk. 1 er ikki galdandi fyri persˇnsupplřsingar og vi­ger­ av persˇnsupplřsingum Ý skipanum Ý F°royum, sum hava virka­ ella sum hava fingi­ loyvi sambŠrt lˇgini um evnisskrßir hjß almennum myndugleikum ella lˇgini um privatar skrßir, ß­renn l°gtingslˇgin um vi­ger­ av persˇnsupplřsingum var­ sett Ý gildi.
Stk. 4. ┴setingin Ý stk. 1 er ikki galdandi fyri persˇnsupplřsingar og vi­ger­ av persˇnsupplřsingum, sum ver­a fluttar av landinum vi­ s°guligum, vÝsindaligum og hagfr°­iligum endamßli, um loyvi frammanundan er fingi­ frß dßtueftirlitinum.
Stk. 5. ┴setingin Ý stk. 1 er ikki galdandi fyri persˇnsupplřsingar og vi­ger­ av persˇnsupplřsingum, sum ver­a fluttar av landinum vi­ heimild Ý l°gtingslˇg, ella um flutningurin er ney­ugur fyri at kunna r°kja skyldur sambŠrt avtalu vi­ anna­ nor­urland ella altjˇ­a samstarvs-avtalu.
Stk. 6. ┴setingin Ý stk. 1 er ikki galdandi fyri persˇnsupplřsingar og vi­ger­ av persˇnsupplřsingum, sum ver­a fluttar av landinum sum li­ur Ý ella partur av vi­ger­ ella tŠnastu, sum ver­ur veitt sj˙klingum og °­rum."

3) ═ ž 32, stk. 1 ver­ur sum nr. 3 sett:

" 3) Tß persˇnsupplřsingar ver­a fluttar av landinum."

4) ž 35, stk. 6 ver­ur or­a­ solei­is:

"Stk. 6. Til flutning av persˇnsupp-lřsingum til ˙tlond, sbrt. žž 16, 17 og 17a krevst loyvi frß dßtueftirlitinum. Tˇ krevst loyvi ikki frß dßtueftirlitinum, um flutningurin hevur heimild Ý serligari l°gtingslˇg."

5) ═ ž 44, stk. 1, nr. 4 ver­ur aftan ß "ž 17," sett:

"ž 17a, stk. 1".

ž 2

Henda lˇg kemur Ý gildi dagin eftir, at hon er kunngj°rd.

ž 3

Persˇnsupplřsingar eins og vi­ger­ av persˇnsupplřsingum Ý skipanum Ý F°royum, sum ikki l˙ka treytirnar Ý ž 17a, skulu innan 1. januar 2004 l˙ka hesar treytir.
Stk. 2. Dßtueftirliti­ kann Ý serligum f°ri loyva longri tillagingartÝ­, tˇ Ý mesta lagi til 1. juni 2006, um vÝsast kann ß, at arbei­i­ at l˙ka treytirnar Ý lˇgini er sett Ý verk.

Kap 1. Almennar vi­merkingar:

Endamßli­ vi­ uppskotinum er at ßseta vi­ lˇg, hvussu spurningurin um ˙tflutning til onnur lond av persˇnsupplřsingum skal handfarast.

Ors°kin er, at L°gtingi­ undir vi­ger­ini av lˇgaruppskotinum um persˇnsupplřsingar ß vßri Ý 2001 broytti uppskot landsstřrisins solei­is, at landsstřrisma­urin vi­ kunnger­ skuldi ßseta nŠrri reglur um ˙tflutning av persˇnsupplřsingum.

Harafturat herdi L°gtingi­ lˇgina ß tann hßtt, at sett var­ Ý lˇgartekstin ein meginregla um, at allar upplřsingar, sum koma undir lˇgina, skulu var­veitast og vi­gerast Ý F°royum.

SÝ­ani hava vi­urskifti gj°rt, at fleiri ivamßl eru reist um hetta mßl.

TÝ ver­ur skoti­ upp, at L°gtingi­ lˇgarfestir reglurnar, so karmarnir ver­a grei­ir frameftir.

Kr°vini hjß L°gtinginum
═ vi­merkingunum til broytingarnar, er rŠttarnevnd L°gtingsins grei­ og ßleggur landsstřrismanninum at gera kunnger­, i­ tryggjar endamßlinum:

(┌r vi­merkingunum Ý ßliti rŠttarnevndarinnar frß 20. aprÝl 2001):
"Lˇgaruppskoti­ um vi­ger­ av persˇnsupplřsingum snřr seg eisini um reglur Ý sambandi vi­ flutningi av persˇnsupplřsingum til ˙tlond. RŠttarnevndin hevur vi­gj°rt spurningin og er samd vi­ landsstřrismannin, at meginreglan eigur at ver­a, at persˇnsupplřsingar og edv-skrßir, sum koma undir reglurnar Ý hesi lˇg, eiga at goymast og vi­gerast Ý F°royum.

Tˇ er RŠttarnevndin av teirri ßsko­an, at grein 17, stk. 4, er Ý ands°gn vi­ bŠ­i endamßlsgrein lˇgarinnar og vi­ greinirnar 16 og 17. L°gfr°­ingar, i­ RŠttarnevndin hevur kunna­ seg vi­, eru av somu ßsko­an.
RŠttarnevndin hevur frß landsstřrismanninum fingi­ upplřst, at grein 17, stk. 4, er sett Ý lˇgina til tess at tryggja, at allar edv-skrßir skulu var­veitast og vi­gerast Ý F°royum, og til tess at fyribyrgja, at eitt n˙ peningastovnarnir flyta sÝtt edv-samskifti av landinum og sostatt eisini upplřsingar um peningavir­urskifti hjß f°royskum borgarum. RŠttarnevndin er samd vi­ landsstřrismannin, at slÝk gongd eigur at fyribyrgjast, og mŠlir landsstřrismanninum til vi­ heimild i grein 17, stk.. 3, beinanvegin og ß­renn gildiskomu lˇgarinnar at ßseta grei­ar reglur Ý kunnger­ um flutning av persˇnsupplřsingum til ˙tlond, herundir ste­ga ella avmarka ˙tflutning. RŠttarnevndin mŠlir til, at henda kunnger­ kemur at fata um j˙st spurningin um at ste­ga ˙tflutningi av persˇnsupplřsingum peningastovnanna.

Harumframt skjřtur rŠttarnevndin upp, at grein 16, stk 1, ver­ur herd solei­is, at ta­ Ý henni beinlei­is ver­ur ßsett, at meginreglan er, at persˇnsupplřsingar, sum koma undir hesa l°gtingslˇg, skulu var­veitast og vi­gerast Ý F°royum".

Vi­ hesum broytingum heldur RŠttarnevndin, at politiski mßlsetningurin at veita borgarum bestu persˇnsvernd og politiski mßlsetningurin at fyribyrgja, at peningastovnarnir flyta sÝtt edv-samstarv av landinum, er rokkin.

┴liti­ frß RŠttarnevndini vÝsir til, at Ý upprunauppskotinum hjß landsstřrinum vˇr­u reglurnar um flutning til ˙tlond settar beinlei­is Ý lˇgina. Men RŠttarnevndin ynskti, at hesar reglur vˇr­u settar Ý kunnger­ Ýsta­in.

Kunnger­in og eftirspŠli­
Hˇast henda kunnger­ var­ gj°rd og sett Ý gildi, so kann L°gmßlarß­i­ sta­festa, at kortini er loyvi givi­ til, at heilar skipanir hjß peningastovnunum ver­a fluttar av landinum.

TÝ bo­a­i landsstřrisma­urin frß, at ein nřggj kunnger­ ver­ur gj°rd, sum skal tryggja, at viljin hjß tinginum ver­ur fylgdur.

Landsstřrisma­urin var ß fundi vi­ umbo­ fyri peningastovnar, tryggingarfel°g, Elektron o.o. um mßli­, har roynt var­ at finna eina felags fatan av mßlinum. Eisini var endamßli­ at bo­a frß, hvussu L°gmßlarß­i­ Štla­i at fara vÝ­ari Ý mßlinum, so at allir partar kundu leggja Štlanir, uttan at naka­ kom ˇvart ß.

SÝ­ani hevur ein rŠttiliga stˇr mˇtst°­a mˇtvegis kunnger­ini veri­ sett fram frß eitt n˙ peningastovnunum, KT-felagnum og °­rum Ý fj°lmi­lum og Ý br°vum til fyrisitingina. Eitt n˙ hevur nevndin fyri Elektron havt lřsingar Ý bl°­unum Ýmˇti kunnger­ini.

Nřggja kunnger­in hevur veri­ til hoyringar, so sum lova­ var­ ß fyrstu fundunum, og onki bendir ß – tv°rturÝmˇti – at hoyringspartarnir, sum var­a av stˇru edv-skipanunum og persˇnsupplřsingum, gˇ­taka st°­una, ella at n°kur felags fatan fŠst um hetta třdningarmikla mßl.

Mßli­ er prinsipielt, tÝ ta­ snřr seg bŠ­i um fl°kta spurningin vi­vÝkjandi at tryggja, hvussu persˇnsupplřsingar ver­a goymdar og vi­gj°rdar Ý F°royum, og ta­ snřr seg um, hvussu landsins lˇgir ver­a hildnar og ˙tintar, og hvussu samsvar er millum lˇg, kunnger­ og umsiting av lˇgini.

Landsstřrisma­urin er komin til ta ni­urst°­u, at ta­ er oy­ileggjandi fyri lˇgarsmÝ­, umsiting og samfelagi­, um eitt slÝkt mßl bert ver­ur sett fram sum eitt persˇnligt eljustrÝ­ millum ein landsstřrismann og tey, sum skulu virka eftir lˇgini.

TÝ ver­ur skoti­ upp at ßseta beinlei­is Ý lˇgini, heldur enn Ý kunnger­, hvussu reglurnar um ˙tflutning av persˇnsupplřsingum skulu setast Ý verk og haldast.

Upprunin til rŠttarst°­una ß °kinum
┴­ur vˇru tvŠr lˇgir galdandi ß persˇnsupplřsingar°kinum. Onnur var lˇg um almennar edv-skrßir og hin var lˇgin um privatar edv-skrßir. TŠr bygdu ß, at loyvi skuldi fßast til nŠrum allar skrßir, og undant°k skuldu gerast Ý lˇgini, um eitt n˙ p-tali­ skuldi br˙kast.

═ sambandi vi­ Štlanirnar hjß bankunum um at leggja alt sÝtt edv-samskifti til Danmarkar, samtykti L°gtingi­ Ý 1994 eitt uppÝskoyti til lˇgirnar um, at allar edv-skipanir, sum komu undir lˇgina, skuldu goymast og vi­gerast Ý F°royum. Tˇ kundi landsstřri­ geva undantaksloyvi . Vi­ at hyggja at teimum undant°kum, i­ vˇr­u givin sambŠrt hesi lˇg, kann skjˇtt sta­festast, at umsitingin hevur veri­ so sum so. Onkur undantaksloyvi eru til skjals, men summi sigast at hava veri­ givin munnliga sÝ­ani 1994.

Nřggja lˇgin – eitt framstig og ikki ein for­ing
Upprunin til nřggju lˇgina var eitt greitt ynski hjß landsstřrismannninum um at fßa rudda­ upp og at gera eitt n˙tÝmans lˇgarverk ß hesum °ki, i­ gerst alt třdningarmiklari Ý n˙tÝmans kunningarsamfelagnum.

Tß landsstřrisma­urin Ý 1999 setti eina nevnd at endursko­a lˇgirnar, var­ gj°rt greitt, at nřggja lˇgin skuldi gera ta­ lŠttari og einfaldari at gera skrßir, nřta p-tali­ og at samskifta vi­ umheimin. Prinsippi­ skuldi ver­a, at ßbyrgdin liggur hjß tÝ, sum skrßsetir, at halda persˇnsverndarreglurnar og trygdarreglurnar Ý lˇgini.

Men samstundis var­ gj°rt greitt, at rŠttarst°­an frß 1994 var­ var­veidd, har lˇgin tryggja­i, at třdningarmiklar edv-skipanir vi­ persˇnsupplřsingum hjß f°royingum ikki vˇr­u fluttar av landinum.

Og hesum tˇk eitt samt L°gting sum kunnugt undir vi­ og herdi eisini uppskot landsstřrisins.

Hetta fingu eisini allir teir partar – harundir peningastovnarnir - sum vˇr­u hoyrdir Ý mßlinum, greitt at vita.

Grundgevingar fyri reglunum um at avmarka ˙tflutning
Grundgevingin fyri Ý nřggju lˇgini at halda fast um rŠttarst°­una, har ˙tflutningur av persˇnsupplřsingum ver­ur avmarka­ur, er ikki vinnuverndaratlit – so sum hevur veri­ f°rt fram frß ymsum ßhugabˇlkum. Ta­ var kanska ein sterk grundgeving Ý 1994, tß lˇgin var­ broytt; men h°vu­sgrundgevingin er - eins og alt endamßli­ vi­ lˇgini – at tryggja persˇnsverndina. Ta­ merkir Ý stuttum, at lˇgin gevur gˇ­ar m°guleikar at samskifta vi­ ˙tlond. Men skulu vit Ý longdini kunna tryggja vi­ lˇg, at persˇnsverndin hjß f°royingum ver­ur vard Ý sambandi vi­ persˇnsupplřsingar, so mugu tŠr třdningarmestu skipanirnar vera Ý F°royum undir f°royskum l°grŠ­i.

Harafturat eru a­rar třdningarmiklar grundgevingar:

Hv°rki ein for­ing fyri samskifti um landam°rk ella kappingaravlaging
F°rt hevur veri­ fram Ý almennu atfinningunum og Ý hoyringssvarum, at lˇgin "leggur eina ostaklokku um F°royar" Ý t°kniliga samskiftinum, og at lˇgin og umsitingin av henni er kappingaravlagandi.

Hesin ˇtti er skiljandi, men ilt er at sÝggja, at hann er grunda­ur Ý lˇgini og Ý uppskotinum til reglur.

Nřggja lˇgin loysti alt ta­ gamla strÝ­i­ um p-tali­ og ger ta­ munandi smidligari at umsita lˇgina og at samskifta tv°rtur um landam°rk.

Lˇgin er heldur ikki kappingaravlagandi ß tann hßtt, at ˙tlendskar fyrit°kur, sum Štla sŠr inn ß f°royska markna­in, fßa ein fyrimun fram um f°royskar fyrit°kur. Ger ein ˙tlendsk fyrit°ka av at savna upplřsingar Ý F°royum fyri at vi­gera tŠr uttan fyri F°royar, er hetta fevnt av landafr°­iliga °kinum Ý lˇgini sbrt ž 7, stk. 2, nr. 2. Hetta hevur vi­ sŠr, at lˇgin um vi­ger­ av persˇnsupplřsingum somulei­is er galdandi fyri slÝka vi­ger­ (innsavnan), sum ˙tlendska fyrit°kan Ý hesum sambandi ger. ┌tlendska fyrit°kan skal sostatt fylgja treytunum Ý lˇgini ß sama hßtt sum f°royskar fyrit°kur.

Uppskoti­ til nßgreiniligari lˇgarreglur
Vi­ hesum uppskoti til broytingar Ý lˇgini ver­a endamßlini, sum L°gtingi­ hevur lagt dent ß Ý vi­ger­ini, sett Ý lˇgarform.

Harafturat eru atlit tikin at n°krum av teimum atfinningum, sum eru komnar fram Ý hoyringssvarum.

Til tess at tryggja, at tŠr třdningarmestu goymslurnar og vi­ger­irnar av persˇnsupplřsingum f°royinga eru og fara fram Ý F°royum, er h°vu­stßtturin Ý hesum uppskotinum, at skilt ver­ur Ýmillum:

  1. samskifti vi­ persˇnsupplřsingum millum f°royingar innanhřsis, og
  2. samskifti vi­ persˇnsupplřsingum, sum krevst til at samskifta uttanlands

Broytingarnar eru Ý h°vu­sheitum hesar:

Innihaldsliga:

Umsitingarliga:

UmmŠli
Lˇgaruppskoti­ er ikki sent til ummŠlis, men innihaldi­ Ý lˇgaruppskotinum lÝkist innihaldinum Ý uppskotinum til nřggja kunnger­ um flutning av persˇnsupplřsingum til ˙tlond, sum hevur veri­ sent til ummŠlis. Undant°kini frß forbo­num Ý ž 17a, stk. 4-6 hava ikki veri­ til ummŠlis. Stundir vˇru ikki til at senda uppskoti­ til ummŠlis, men mett ver­ur, at ta­ snřr seg um eina lˇgarbroyting, sum ger rŠttarst°­una minni skerda, og tÝskil Ý fleiri f°rum ger umsitingina lŠttari og rŠttarst°­una betri.

Uppskoti­ til kunnger­ var­ sent til ummŠlis hjß:

F°roya Sparikassa

Su­uroyar Sparikassa

Nor­oya Sparikassa

P/f Elektron

F°roya Banka

Tryggingarfelagnum F°royar

Trygd

F°roya LÝvstrygging

Dßturß­num

Leif Abrahamsen, F°roya Gjaldsstovu

Toll- og skattstovu F°roya

FÝggjarmßlarß­num

Kaupthing F°roya

Landsbanka F°roya

Postverk F°roya

KT-felagnum

 UmmŠlini og uppskoti­ til kunnger­ eru l°gd vi­.

Kap. 2. Avlei­ingarnar av uppskotinum

Mett ver­ur ikki, at uppskoti­ hevur umhv°rvisligar avlei­ingar, sosialar avlei­ingar ella avlei­ingar fyri ßvÝsar samfelagsbˇlkar. Uppskoti­ hevur ikki avlei­ingar fyri ßvÝs plßss/°ki Ý samfelagnum, og mett ver­ur, at uppskoti­ hevur vi­ sŠr, at lŠttari ver­ur at halda altjˇ­a avtalur og reglur.

Mett ver­ur ikki, at uppskoti­ hevur a­rar umsitingarligar avlei­ingar vi­ sŠr enn, at ney­ugt ver­ur Ý onkrum f°ri at ˙tvega sŠt heimild Ý serligari l°gtingslˇg til flutning av persˇnsupplřsingum til ˙tlond.

Mett ver­ur, at uppskoti­ m°guliga kann fßa fÝggjarligar avlei­ingar fyri lands- og kommunalar myndugleikar. Somulei­is kann uppskoti­ fßa fÝggjarligar avlei­ingar fyri vinnuna.

 

 

Fyri landi­/lands-
myndugleikar
Fyri
kommunalar
myndugleikar
Fyri
plßss/°ki Ý
landinum
Fyri ßvÝsar samfelagsbˇlkar/
felagsskapir
Fyri
vinnuna
FÝggjarligar/
b˙skaparligar avlei­ingar

Ja

Ja

Nei

Nei

Ja

Umsitingarligar
avlei­ingar

Ja

Nei

Nei

Nei

Nei

Umhv°rvisligar
avlei­ingar

Nei

Nei

Nei

Nei

Nei

Avlei­ingar Ý mun til altjˇ­a avtalur og reglur

Nei

Nei

Nei

Nei

Nei

Sosialar
avlei­ingar
   

 

Nei

 

Kap. 3. Serligar vi­merkingar

Til ž 1, nr. 1
Heimildarßsetingin hjß landsstřrismanninum Ý ž 17, stk. 3 til at ßseta reglur um flutning av persˇnsupplřsingum til ˙tlond ver­ur strika­.

Hetta hevur vi­ sŠr, at heimildirnar hjß dßtueftirlitinum og landsstřrismanninum framyvir ikki ver­a samanblanda­ar. Ors°kin til broytingina er m.a. tŠr atfinningar, sum hava veri­ Ý sambandi vi­, at heimildirnar hjß landsstřrismanninum og dßtueftirlitinum hava fevnt yvir somu °ki.

Mett ver­ur, at broytingin ger, at reglurnar ß °kinum ver­a grei­ari og lŠttari at umsita, av tÝ at allar reglur vi­vÝkjandi flutningi av persˇnsupplřsingum og vi­ger­ av persˇnsupplřsingum til ˙tlond n˙ ver­a Ý lˇgartekstinum, sum dßtueftirliti­, sum evsti fyrisitingarligi myndugleiki ß °kinum, tulkar.

Kunnger­ nr. 152 frß 17. desember 2001 um flutning av persˇnsupplřsingum til ˙tlond fer sostatt ˙r gildi.

Til ž 1, nr. 2, stk. 1
═ greinini ver­ur ßsett, at tß talan er um persˇnsupplřsingar og vi­ger­ av persˇnupplřsingum Ý skipanum Ý F°royum, hv°rs h°vu­sinnihald og –nřtsla vi­vÝkja vi­urskiftum millum A og B Ý F°royum, skal henda vi­ger­ fara fram Ý F°royum. Ein meting mß gerast Ý hv°rjum einst°kum f°ri av, um h°vu­sinnihaldi­ og –nřtslan vi­vÝkja peningaligum transaktiˇnum, flytingum ella °­rum samskifti ella virksemi millum einstaklingar, virki, stovnar o.t. Ý F°royum. Avgerandi er, um flestu persˇnsupplřsingarnar ella st°rri parturin av vi­ger­ini av persˇnsupplřsingunum vi­vÝka peningaligum transaktiˇnum, flytingum ella °­rum samskifti ella virksemi millum einstaklingar, virki, stovnar o.t. Ý F°royum. Ta­ kann m.a. vera keyp av tŠnastum, gjald fyri tŠnastur ella partar av tŠnastum. Mett ver­ur, at tÝlÝk skrßseting og vi­ger­ skal fara fram Ý F°royum, og hetta hevur m.a. vi­ sŠr, at vi­urskifti, fevnd av hesi grein ikki kunnu flytast av landinum.

Til ž 1, nr. 2, stk. 2
Forbo­i­ um at flyta persˇnsupplřsingar og vi­ger­ av persˇnsupplřsingum av landinum er ikki galdandi, um persˇnsupplřsingarnar og vi­ger­in av persˇnsupplřsingunum eru Ý skipanum Ý F°royum, hv°rs h°vu­sinnihald og –nřtsla vi­vÝkur vi­urskiftum millum A Ý F°royum og B Ý ˙tlandinum. Mett ver­ur, at hendan flytan av persˇnsupplřsingum og vi­ger­ av persˇnsupplřsingum av landinum, er ney­ug, tß ta­ snřr seg um samstarv vi­ onnur lond.

Til ž 1, nr. 2, stk. 3
Forbo­i­ um at flyta persˇnsupplřsingar og vi­ger­ av persˇnsupplřsingum Ý skipanum Ý F°royum av landinum er ikki galdandi fyri tŠr skipanir, sum hava virka­ sbrt. gomlu skrßsetingarlˇgunum. Mett ver­ur, at ney­ugt er at undantaka tŠr skipanir, sum hava virka­, ß­renn persˇnsupplřsingarlˇgin kom Ý gildi 1. januar 2002.

Til ž 1, nr. 2, stk. 4
Forbo­i­ um at flyta persˇnsupplřsingar og vi­ger­ av persˇnsupplřsingum av landinum er ikki galdandi, tß ta­ snřr seg um s°guligt, vÝsindaligt og hagfr°­iligt arbei­i­. ═ lˇgini eru ymisk undant°k, tß ta­ snřr seg um vi­ger­ vi­ s°guligum, vÝsindaligum ella hagfr°­iligum endamßli, og mett ver­ur, at ney­ugt er Ý ein vissan mun at undantaka tÝlÝkt frß forbo­num Ý ž 17 a, stk. 1.

Ta­ er tˇ eitt krav, at loyvi er fingi­ frß dßtueftirlitinum frammanundan. Meginreglan er framvegis, at persˇnsupplřsingar skulu var­veitast og vi­gerast Ý F°royum, og merkir hetta, at granskingarverkŠtlanir so vÝtt gj°rligt Ý sÝni heild skulu var­veitast Ý F°royum.

Til ž 1, nr. 2, stk. 5
Undantiki­ forbo­num um at flyta persˇnsupplřsingar ella vi­ger­ av persˇnsupplřsingum av landinum er flutningur, sum er heimila­ur Ý serligari l°gtingslˇg. Mett ver­ur, at persˇnsupplřsingarlˇgin er ein almenn lˇg, sum ikki kann taka hŠdd fyri °llum vi­urskiftum, sum kunnu gera seg galdandi ß teimum serligu °kjunum. Persˇnsupplřsingarlˇgini kann sostatt vÝkjast frß vi­ serligari l°gtingslˇg.

Undantikin er somulei­is flutningur, sum er ney­ugur fyri at kunna r°kja skyldur og uppgßvur sambŠrt nor­urlendskum og altjˇ­a avtalum. Her kann m.a. nevnast samstarvsavtalur, sum eru ß skatta- og avgjalds°kinum, ß fˇlkaskrßsetingar°kinum og ß tÝ sosiala °kinum.

Til ž 1, nr. 2, stk. 6
Forbo­i­ er ikki galdandi fyri persˇnsupplřsingar og vi­ger­ av persˇnsupplřsingum, sum ver­a fluttar av landinum sum li­ur Ý ella partur av sj˙klingavi­ger­. Her ver­ur serliga hugsa­ um blˇ­royndir, royndir av vevna­i, myndir, sj˙klingaskrßir o.a., har Sj˙krah˙sverk F°roya metir, at ta­ er ney­ugt at flyta persˇnsupplřsingar av landinum Ý sambandi vi­ sj˙klingavi­ger­. ┴setingin fevnir harafturat um persˇnsupplřsingar hjß blˇ­gevum, yrkisgagngevum o. °, har persˇnsupplřsingarnar ver­a fluttar av landinum fyri at kunna ver­a li­ur Ý ella partur av sj˙klingavi­ger­. Sjßlvt um t.d. yrkisgagngevin ikki endaliga ver­ur nřttur sum partur av sj˙klingavi­ger­ini, er hesin ein li­ur Ý sj˙klingavi­ger­ini og sostatt fevndur av ßsetingini.

┴setingin fevnir somulei­is um tŠnastu, sum t.d. Sj˙krah˙sverk F°roya veitir borgarunum. Her ver­ur hugsa­ um t.d. blˇ­royndir, tiknar av nřf°­ingum Ý sambandi vi­ sj˙kufyribyrgjan, royndir, tiknar av persˇnum sum partur av fyribyrgjandi tilt°kum mˇti krabbameini, fertilitetskanningar og a­rar tŠnastur, har Sj˙krah˙sverk F°roya metir, at ta­ er ney­ugt at flyta persˇnsupplřsingar av landinum Ý sambandi vi­ slÝka tŠnastu.

Or­i­ °­rum fevnir um teir persˇnar, sum ikki eru sj˙klingar, men sum fßa slÝka tŠnastu ella vi­ger­ frß t.d. Sj˙krah˙sverki F°roya. Gransking er ikki fevnd av hesi ßseting, sjßlvt um endamßli­ er at fyribyrgja sj˙kum.

Til nr. 3
Tß persˇnsupplřsingar og vi­ger­ av persˇnsupplřsingum ver­a fluttar av landinum, skal hetta altÝ­ frßbo­ast dßtueftirlitinum. Henda broyting skal sÝggjast saman vi­ broytingini Ý ž 35, stk. 6, solei­is at tŠr flytingar, sum loyvi ikki krevst til, skulu frßbo­ast dßtueftirlitinum. Dßtueftirliti­ fŠr sostatt yvirlit yvir, hvat fer av landinum, og kann hetta lŠtta um eftirlitsskylduna hjß dßtueftirlitinum.

Til nr. 4
ž 17 a, stk. 4 ver­ur sett inn Ý greinina og nßgreina­ ver­ur, at loyvi ikki krevst frß dßtueftirlitinum, um lˇgarheimild er fyri flutninginum Ý l°gtingslˇg. Hetta skal sÝggjast saman vi­ broytingini Ý ž 32, har ßsett ver­ur ein kunningarskylda Ý teimum f°rum, har loyvi ikki krevst.

Til nr. 5
ž 17 a, stk. 1 ver­ur sett inn Ý revsigreinina, og merkir hetta, at tann, sum vi­ger persˇnsupplřsingar mˇti ž 17 a, stk. 1, ver­ur revsa­ur vi­ bˇt ella hefti.

Til ž 2
Gildiskoman.

Til ž 3, stk. 1
┴sett ver­ur ein freist, har persˇnsupplřsingar og vi­ger­ av persˇnsupplřsingum skulu l˙ka treytirnar Ý ž 17 a, stk. 1. Mett ver­ur, at ney­ugt er vi­ einari tillagingartÝ­, sum er uml. 1 ßr.

Til ž 3, stk. 2
Mett ver­ur, at ney­ugt er, at dßtueftirliti­ Ý serligum f°ri kann geva loyvi til eina longri tillagingartÝ­, hetta kann serliga ver­a ney­ugt ß °kjum vi­ nˇgvum persˇnsupplřsingum, ella ß serliga fl°ktum °kjum. Tˇ skal kunna vÝsast ß, at arbeitt ver­ur vi­ at l˙ka kr°vini Ý lˇgini. Eitt tÝlÝkt loyvi kann Ý ongum f°ri ver­a longri enn til 1. januar 2006.  

Hjßl°gd skj°l:
Skjal 1. Uppskot til kunnger­
Skjal 2. UmmŠlisskriv frß P/ Elektron, peningastovnunum og tryggingarfel°gunum
Skjal 3. UmmŠlisskriv frß Dßturß­num
Skjal 4. UmmŠlisskriv frß FÝggjarmßlarß­num
Skjal 5. UmmŠlisskriv frß Frß Kauphting F°royar
Skjal 6. UmmŠlisskriv frß Landsbanka F°roya
Skjal 7. UmmŠlisskriv frß Postverk F°roya
Skjal 8. UmmŠlisskriv frß KT-felagnum

1. vi­ger­ 10. mars 2003. Mßli­ beint Ý rŠttarnevndina.

Mßli­ fall burtur sbr. střrisskipanarlˇgini ž 15, stk. 3, tÝ  mßli­ ikki var li­ugt vi­gj°rt, tß tingsetan enda­i.