Sjˇmans˙tb˙gvingar

 

58  Uppskot til  l°gtingslˇg um ˙tb˙gving av manning ß skipum o.°.

A. Upprunauppskot
B. 1. vi­ger­
C. Or­askifti vi­ 1. vi­ger­
D. ┴lit
E. 2. vi­ger­

F. Or­askifti vi­ 2. vi­ger­
G. 3. vi­ger­

┴r 2001, 13. februar, leg­i Tˇrbj°rn Jacobsen, landsstřrisma­ur, vegna landsstřri­ fram soljˇ­andi

 

Uppskot

til

l°gtingslˇg um ˙tb˙gving av manning ß skipum o. °.

 

Stevnumi­ og karmar

ž 1. Stevnumi­i­ vi­ ˙tb˙gvingunum er,

  1. at geva tÝ lesandi ßst°­iligan f°rleika til at arbei­a umbor­ ß skipi Ý f°royskari og altjˇ­a sigling,
  2. at gera tann lesandi f°ran fyri at taka atlit at rakstri, b˙skapi, trygd, heilsu og umhv°rvi umbor­,
  3. at umbo­a land og skipsßhugamßl ß besta hßtt og
  4. at gera tann lesandi f°ran fyri at lei­a, samstarva, samskifta, taka ßbyrgd og seta seg inn Ý nřggja t°kni og arbei­sumst°­ur.

ž 2. Lˇgin er galdandi fyri ˙tb˙gving av:

  1. skipsf°rarum,
  2. skiparum,
  3. dugnaskapsprˇgvi Ý sigling,
  4. eindarmanning,
  5. maskinmeistarum,
  6. maskinistum,
  7. motorpassarum,
  8. dugnaskapsprˇgvi Ý motorpassing
  9. elinnleggjarum og sterkstreymsteknikarum,
  10. skipskokkum og
  11. dekkarum.

Stk. 2. Landsstřrisma­urin kann ßseta reglur um ˙tb˙gving av manningarbˇlkum, sum ikki eru nevndir Ý stk. 1.

ž 3. Landsstřrismanninum ver­ur heimila­, at

  1. byggja og reka sk˙lar,
  2. reka ella taka lut Ý rakstri av venjingarskipum og
  3. skipa fyri framhalds- og eftir˙tb˙gvingum og skei­um til fremjing av teimum Ý ž 2 nevndu ˙tb˙gvingum.

ž 4. Landsstřrisma­urin hevur eftirlit vi­ teimum Ý žž 2 og 3 nevndu sk˙lum, skipum, ˙tb˙gvingum, framhalds- og eftir˙tb˙gvingum og skei­um, og kann ßseta treytir fyri at gˇ­kenna virksemi.

┌tb˙gvingarrß­

ž 5. Landsstřrisma­urin setur ˙tb˙gvingarrß­, sum geva landsstřrismanninum rß­ Ý °llum mßlum um ˙tb˙gving av fˇlki ß sjˇnum.
Stk. 2. Landsstřrisma­urin tilnevnir umbo­ frß vinnuligu fel°gunum ß sjˇnum og °­rum sakk°num Ý tey Ý stk. 1 nevndu rß­.
Stk. 3. ┌tb˙gvingarrß­ taka mßl til vi­ger­ar, sum landsstřrima­urin leggur fyri tey. Rß­ini eiga at vi­gera st°rri broytingar Ý ˙tb˙gvingunum og kunnu sjßlvi taka mßl til vi­ger­ar og senda landsstřrismanninum ni­urst°­una.
Stk. 4. Sk˙lastjˇrar eiga at taka lut ß fundum Ý ˙tb˙gvingarrß­unum, tß i­ mßl, sum sn˙gva seg um teirra arbei­s°ki, ver­a umr°dd. Teir hava ikki atkv°­urŠtt.
Stk. 5. Landsstřrisma­urin ger fundarskipan fyri ˙tb˙gvingarrß­ini.

Felags ßsetingar

ž 6. Landsstřrisma­urin ßsetur nŠrri reglur um:

  1. uppt°kukr°v,
  2. hvussu long ˙tb˙gvingin er,
  3. innihald og vav av lŠrugreinunum,
  4. prˇvt°kuskipan
  5. eftirmeting og
  6. nŠmingaskyldur og -rŠttindi

um tŠr Ý ž 2 nevndu ˙tb˙gvingar.
Stk. 2. Landsstřrisma­urin kann ßseta gjald fyri eftir- og framhalds˙tb˙gvingar, skei­ og undirvÝsingartilfar.

Royndarvirksemi og serskei­

ž 7. Landsstřrisma­urin kann eftir frammanundan lagdari Štlan skipa fyri royndarvirksemi og kann tß vÝkja frß reglum ßsettar vi­ heimild Ý ž 6.
Stk. 2. Landsstřrisma­urin skal virka fyri, at serskei­, sum eftir altjˇ­a kr°vum eru ney­ug fyri manningina, ver­a hildin Ý sk˙lunum.

Sk˙lalei­sla og lŠrarar

ž 8. Landsstřrisma­urin setur Ý starv, og loysir ˙r starvi sk˙lastjˇrar Ý sk˙lum, sum ˙tb˙gva manning ß skipum.
Stk. 2. Sk˙lastjˇrin hevur mˇtvegis landsstřrismanninum nßmsfr°­iligu, fyrisitingarligu og fÝggjarligu lei­sluna av sk˙lanum og hevur ßbyrgdina av, at ˙tb˙gvingar og skei­ ver­a framd sambŠrt ßsettum reglum.
Stk. 3. Sk˙lastjˇrin setur Ý starv og loysir ˙r starvi lŠrarar og onnur starvsfˇlk. L°nar-, setanar- og eftirl°narvi­urskifti hjß lŠrarum og °­rum starvsfˇlkum Ý sk˙lunum skulu fylgja teimum reglum, sum landsstřri­ hevur avtala­ ella ßsett.
Stk. 4. Landsstřrisma­urin ßsetur nŠrri reglur um tey kr°v, sum lŠrarar skulu l˙ka fyri at undirvÝsa Ý ˙tb˙gvingum eftir hesi lˇg.
Stk. 5. Sk˙larnir skipa fyri skei­um fyri lŠrarar.
Stk. 6. Landsstřrisma­urin kann eisini skipa fyri og samskipa tey Ý stk. 5 nevndu skei­.

ž 9. ┴ hv°rjum sk˙la, sum skipar fyri ˙tb˙gvingum, smb. ž 2, ver­ur skipa­ eitt nßmsfr°­iligt rß­ at rß­geva sk˙lastjˇranum. Limir Ý rß­num kunnu vera °ll tey starvsfˇlk, i­ hava undirvÝsingarligar og a­rar nßmsfr°­iligar uppgßvur Ý sk˙lanum.
Stk. 2. Landsstřrisma­urin ger reglur eftir stk. 1.

NŠmingar

ž 10. NŠmingarnir kunnu skipa seg Ý nŠmingarß­.
Stk. 2. NŠmingarß­ini gera sÝna egnu fundarskipan.
Stk. 3. Umbo­ fyri nŠmingarß­ini kunnu, eftir ßheitan, luttaka ß fundum Ý nßmsfr°­iligu rß­unum og ˙tb˙gvingarrß­unum.
Stk. 4. Sk˙larnir hava skyldu at lata h°li til fundirnar hjß nŠmingarß­unum.
Stk. 5. Sk˙larnir skulu tryggja nŠmingar mˇti ˇhappi undir sigling vi­ venjingarskipi, bjargingarroyndum, eldsl°kkingarskei­i og °­rum skei­um, sum kunnu vera vandafull.

KŠra og gildiskoma

ž 11. Landsstřrisma­urin ßsetur nŠrri reglur um kŠrum°guleikar fyri avger­ir tiknar Ý sambandi vi­ ˙tb˙gvingar eftir hesi lˇg.

ž 12. Henda l°gtingslˇg kemur Ý gildi 1. august 2001. Samstundis fara ˙r gildi l°gtingslˇg nr. 65 frß 5. juni 1984 um sjˇmans˙tb˙gving og l°gtingslˇg nr. 50 frß 28. aprÝl 1992 um maskinmeistara˙tb˙gving og a­rar maskin- og elt°kni˙tb˙gvingar, tˇ ver­a reglur, sum eru gj°rdar vi­ heimild Ý hesum lˇgum Ý gildi, til tŠr ver­a settar ˙r gildi vi­ reglum, sum ver­a gj°rdar vi­ heimild Ý hesi lˇg.

Kap. 1. Almennar vi­merkingar 

┴sannast mß, at kr°vini til sjˇmans˙tb˙gvingarnar eru fyri st°­ugum broytingum. Kr°vini um broytingarnar koma bŠ­i frß altjˇ­a samfelagnum, okkara egna samfelagi og frß vinnuni. Vi­ galdandi lˇg er skipanin ß maritimu sk˙lunum ofta tung og arbei­skrevjandi at umsita. TÝ ver­ur skoti­ upp at gera eina nřggja rammulˇg fyri nevndu ˙tb˙gvingar.

Endamßli­ er at gera sjˇmans˙tb˙gvingarnar so einfaldar og lÝti­ arbei­skrevjandi at umsita sum gj°rligt. Lˇgaruppskoti­ hevur vi­ sŠr, at ta­ slepst undan at fara Ýgj°gnum tungar og arbei­skrevjandi vi­ger­ir, hv°rja fer­ nřggj kr°v ver­a sett til sjˇmans˙tb˙gvingarnar, anna­hv°rt tey koma frß altjˇ­a samfelagnum ella frß vinnulÝvinum. Broytingar kunnu Ýsta­in gerast vi­ kunnger­um og rundskrivum, sum hava heimild Ý lˇgini. Hetta ger, at arbei­i­ vi­ dagf°ringum gongur vŠl skjˇtari.

Galdandi lˇgir um sjˇmans˙tb˙gvingar eru l°gtingslˇg nr. 65 frß 5. juni 1984 um sjˇmans˙tb˙gving og l°gtingslˇg nr. 50 frß 28. aprÝl 1992 um maskinmeistara˙tb˙gving og a­rar maskin- og elt°kni˙tb˙gvingar.

═ bß­um f°rum snřr ta­ seg um rammulˇgir, sum ßseta reglur fyri fleiri ˙tb˙gvingar.

Lˇgin um sjˇmans˙tb˙gving snřr seg um:

  1. dugnaskapsprˇgv,
  2. heimaskiparaprˇgv,
  3. skiparaprˇgv,
  4. skipsf°raraprˇgv,
  5. radioekspedientprˇgv og
  6. skipskokkaprˇgv

Lˇgin um maskinmeistara˙tb˙gving o.a. snřr seg um:

  1. Dugnaskapsprˇgv Ý motorpassing,
  2. motorpassaraprˇgv,
  3. maskinmeistaraprˇgv og
  4. elinnleggjara- og sterkstreymsteknikaraprˇgv.

Hesar lˇgir eru so ˙tgreina­ar Ý smßlutir, tß ta­ snřr seg um innihaldi­ Ý lŠrugreinunum og uppt°kukr°vunum, at hv°rja fer­, smßvegis broytingar skulu gerast Ý ˙tb˙gvingunum, er ney­ugt at fylgja mannagongdini fyri lˇgarsmÝ­i, og hon er long og tÝ­arkrevjandi. ┌tb˙gvingarnar eiga altÝ­ sum skjˇtast at laga seg eftir altjˇ­a kr°vum, fyri at ta­ siglandi fˇlki­ til eina og hv°rja tÝ­ eisini skal hava m°guleika at starvast ß fremmandum skipum. Sk˙larnir Ý F°royum skulu fylgja kr°vunum, men lˇgararbei­i hevur til tÝ­ir tunga gongd. Hetta kann ikki halda fram. Fylgja sk˙larnir ikki altjˇ­a kr°vum, ver­a teir aftur˙tsigldir, og nŠmingarnir rřma til Danmarkar at lesa. Ătlanin vi­ hesi lˇgini er m. a. at geva heimild til landsstřrismannin, so hesin kann lřsa innihaldi­ Ý lŠrugreinunum Ý kunnger­um, hetta vil lŠtta nˇgv um arbei­i­ Ý sambandi vi­ ßvegis broytingar, sum altÝ­ koma fyri.

St°rsta einstaka broytingin Ý lˇgaruppskotinum er, at heimaskipara˙tb˙gvingin ver­ur strika­. Hetta ver­ur gj°rt, tÝ at so gott sum allir nŠmingar, i­ taka heimaskiparaprˇgv, lesa vÝ­ari til skipara. Heimaskiparaprˇvt°kan fer vi­ nˇgvari tÝ­, nŠmingarnir missa umlei­ 1 mßna­ av undirvÝsing. RŠttindini, i­ vinnubrŠvi­ sum heimaskipari gevur, standa heldur ikki mßt vi­ f°rleikan, tß vit samanlÝkna vi­ tey rŠttindi, i­ dugnaskapsskei­ Ý sigling geva.

Samanumtiki­ er talan um eina rammulˇg, sum avloysir galdandi lˇgir um maskinmeistara˙tb˙gving o.a. og sjˇmans˙tb˙gving. Umframt galdandi heimild Ý hesum lˇgum fŠr landsstřrisma­urin heimild at ßseta innihaldi­ Ý ˙tb˙gvingunum, ßseta gjald fyri skei­ o. a., seta ˙tb˙gvingarrß­ og nßmsfr°­iligt rß­. Landsstřrisma­urin kann eisini fara undir nřggjar ˙tb˙gvingar, sum t°rvur er ß. Heimaskipara˙tb˙gvingin ver­ur strika­, og ˙tb˙gving av eindarmanning kann ver­a sett Ý verk.

UmmŠli

Uppskoti­ um l°gtingslˇg um ˙tb˙gving av manning ß skipum o. °. er sent til ummŠlis hjß:

  1. Maskinmeistarafelagnum
  2. F°roya skipara- og navigat°rfelag
  3. Fiskimannafelagnum
  4. F°roysku rei­arafel°gunum
  5. Fiskimßlastřrinum
  6. Sjˇvinnufyrisitingini
  7. ┌tb˙gvingarrß­i maskinmeistarask˙lans
  8. Maskinmeistarask˙lanum
  9. F°roya Sjˇmanssk˙la

Innan ßsettu freistina kom svar frß:

  1. Maskinmeistarask˙lanum
  2. Fiskimßlastřrinum
  3. NŠmingum ß F°roya Sjˇmanssk˙la
  4. Rei­arafelagnum fyri farmaskip

Avrit av skrivunum er lagt vi­ uppskotinum.

Kap. 2. Avlei­ingar av uppskotinum

a. FÝggjarligar avlei­ingar
Lˇgin ßsetur Ý h°vu­sheitinum karmar fyri heimildum landsstřrismansins og hevur ikki Ý sjßlvum sŠr ßvirkan ß virksemi­, men vi­ vÝ­ka­um heimildum kann landsstřrisma­urin vi­ fyrisitingarligari avger­ broyta virksemi­. Ongar Štlanir eru um at vÝ­ka ˙tb˙gvingarvirksemi­ Ý komandi fÝggjarßri. Lˇgin hevur ikki fÝggjarligar avlei­ingar fyri land og kommunur Ý komandi fÝggjarßri.

b. Umsitingarligar avlei­ingar
Ongar Štlanir eru um at seta ß stovn ella vÝ­ka umsitingarligar eindir fyri at umsita lˇgina.

c. Avlei­ingar fyri vinnuna
Uppskoti­ hevur ikki fÝggjarligar avlei­ingar fyri vinnuna.

d. Umhv°rvisligar avlei­ingar
Uppskoti­ hevur ikki avlei­ingar fyri umhv°rvi­

e. Umsitingarligar broytingar
Uppskoti­ hevur vi­ sŠr, at mannagongdir vi­ ßsetan av regluverki ver­a broyttar Ý Vinnu- og Mi­nßmssk˙ladeildini Ý Mentamßlastřrinum. Ta­ ver­ur munin lŠttari at laga seg eftir kr°vum frß vinnulÝvi og altjˇ­a reglum. Innanhřsis mannagongdir ver­a broyttar, men fleiri fˇlk ver­a ikki sett.

f. Sosialar avlei­ingar
Uppskoti­ hevur ikki sosialar avlei­ingar fyri ßvÝsar samfelagsbˇlkar.

g. Altjˇ­a sßttmßlar
Ta­ ver­ur lŠttari at fylgja kr°vunum Ý STCW konventiˇnini hjß IMO, men uppskoti­ kemur ikki at ßvirka javnrŠttaravtaluna um ˙tb˙gvingar vi­ S°fartsstyrelsen Ý Danm°rk.

h. Avlei­ingarnar Ý talvu:

 

 

Fyri landi­/lands
myndugleikar
Fyri kommunalar myndugleikar Fyri plßss/°ki Ý landinum Fyri ßvÝsar samfelagsbˇlkar/
felagsskapir
Fyri vinnuna
FÝggjarligar/ b˙skaparligar avlei­ingar  Nei Nei Nei Nei Nei
Umsitingarligar avlei­ingar  Nei Nei Nei Nei Nei
Umhv°rvisligar avlei­ingar  Nei Nei Nei Nei Nei
Avlei­ingar Ý mun til altjˇ­a avtalur og reglur  Ja Nei Nei Nei Nei
Sosialar avlei­ingar       Nei  

Kap. 3. Serligar vi­merkingar

Ad. ž 1

Greinin ßsetur almennu stevnumi­ini. Kr°vini eru ß ymiskum st°­i til tŠr ymisku ˙tb˙gvingarnar alt eftir ß hv°rjum st°­i ˙tb˙gvingarnar eru. Arbei­sumst°­ur og t°knin innan sjˇvinnu eru fyri ßhaldandi broytingum. Kr°v um trygd, heilsu og umhv°rvi ver­a herd samsvarandi altjˇ­a rßkinum, sum eisini hevur vi­ sŠr, at fleiri tjˇ­skapir starvast ß sama skipi. Hetta hevur vi­ sŠr, at kr°vini til samstarv, at seta seg inn Ý nřggja t°kni, at kunna seg um nřggjar reglur, mannagongdir, innan heilsu, umhv°rvi og trygd, koma at °kjast Ý komandi tÝ­um.

Kr°vini skulu Ý minsta lagi l˙ka tey til eina og hv°rja tÝ­ ßsettu kr°v Ý STCW konventiˇnini og tey kr°v, sum eru ßsett av Sjˇvinnufyrisitingini Ý F°royum.

Ad. ž 2

Stk.1: Greinin ßsetur, hv°rjar ˙tb˙gvingar koma undir lˇgina. ž 2, stk. 1, nr. 1, 2, 3, 5, 6, 7, 8, 9 og 10 ßseta, at galdandi sjˇmans˙tb˙gvingar eisini eru partur av hesi lˇgini. ž 2, stk. 1, ßsetur eisini, at landsstřrisma­urin kann skipa fyri ˙tb˙ving av dekkarum og eindarmanning. ┴vÝs kr°v ver­a Ý dag sett dekkarum, fyri at teir kunnu mynstra. Heimila­ ver­ur landsstřrismanninum at skipa fyri ˙tb˙gving av dekkarum. Verandi mynstringarkr°v og a­rir evnispartar eiga at ver­a samskipa­ til eina styttri ˙tb˙gving fyri dekkarar til fiski- og farmaskip.

┌tb˙gving av eindarmanning er eitt ynski frß vinnuni, og er henda ˙tb˙gvingin vanlig Ý londunum kring okkum. Eindarmanningarbˇlkarnir eru:

  1. Skipsassistentur, sum arbei­ir ß dekki og Ý maskinu.
  2. Skipsmekanikari, sum umvŠlir lutir av tekniskum slagi.
  3. Eindaryvirma­ur, sum hevur bŠ­i maskinmeistara- og navigat°r˙tb˙gving.

Talan er tˇ ikki enn um Ýt°kiligar Štlanir um at fara undir ˙tb˙gving av dekkarum og eindarmanning.
Stk. 2 heimilar landsstřrismanninum at seta Ý verk a­rar ˙tb˙gvingar, i­ Sjˇvinnufyrisitingin m°guliga kemur at krevja, eitt n˙ ˙tb˙gving av kokkum.
Havast mß eisini Ý huga, at vit standa ß gßttini til oljuvinnu. Nˇgvar ˙tb˙gvingar, i­ tengdar eru at hesi vinnu, kunnu skipast saman vi­ sjˇmans˙tb˙gvingum; her ver­ur serliga hugsa­ um skei­ innan heilsu, trygd og umhv°rvi.

Ad. ž 3

Landsstřrisma­urin hevur ßbyrgd av °llum teim almennu ˙tb˙gvingarst°­unum, og allir ˙tb˙gvingarstovnarnir, i­ n˙ veita sjˇvinnu˙tb˙gvingar Ý F°royum, eru almennir. Landsstřrisma­urin rekur sk˙larnar, og ž 3 sta­festir hesi vi­urskifti. SambŠrt ž 3, stk. 1, nr. 1, fŠr landsstřrisma­urin heimild at byggja sk˙lar, men havast mß Ý huga, at heimildin ikki ˙tvegar fÝgging av sk˙lum, sum skal vi­gerast Ý sambandi vi­ fÝggjarlˇgina.
SambŠrt stk. 1, nr. 2, fŠr landsstřrisma­urin heimild at reka venjingarskip ella luttaka Ý rakstri av venjingarskipum.
SambŠrt stk. 1, nr. 3, kann landsstřrisma­urin skipa fyri tÝ eftir˙tb˙gving, sum t°rvur er ß, fyri at l˙ka ßsett kr°v Ý sambandi vi­ starvsvi­urskiftini hjß manning ß skipum. ═ londunum kring okkum eru eisini privatar fyrit°kur, i­ veita eftir˙tb˙gving og skei­ smb. STCW konventiˇnini. Tˇ skulu myndugleikarnir gˇ­kenna hesar ˙tb˙gvingar. Av tÝ at Sjˇvinnufyrisitingin noy­ist at ßseta altjˇ­a kr°v um ser˙tb˙gvingar fyri manning av skipum, eigur, vi­ gˇ­kenning frß landsstřrismanninum, at vera givnir m°guleikar fyri at lata privatar fyrit°kur skipa fyri hesum eftir˙tb˙gvingum Ý F°royum. ═ mongum f°rum kunnu fßast skilagˇ­ar joint venture avtalur vi­ ˙tb˙gvingarfyrit°kur uttanlands. Vit fßa tilf°rt vitan og undirvÝsingartilfar, samstundis sum pengar ver­a spardir Ý mun til, um vit skulu skipa fyri hesum eftir˙tb˙gvingum sjßlvir. Tˇ skal landsstřrisma­urin gˇ­kenna eftir˙tb˙gvingarnar Ý hv°rjum einst°kum f°ri, um tŠr skulu vera f°rleikagevandi.

Ad. ž 4

Landsstřrisma­urin fyrisitur allar sjˇvinnu˙tb˙gvingar og hevur eftirlit vi­ ˙tb˙gvingum, venjingarskipum og sk˙lum. Hann kann Ý hesum sambandi krevja allar upplřsingar, sum hann metir eru ney­ugar, frß starvsfˇlki og lei­slu stovnanna. Hann kann krevja, at nŠrri ßsett vi­urskifti ver­a fingin Ý rŠttlag, ß­renn virksemi­ kann halda fram.

Ad. ž 5

Stk. 1. Heimila­ ver­ur landsstřrismanninum at seta ˙tb˙gvingarrß­. Ta­ er ikki ßsett Ý lˇgini, hvussu nˇgv rß­ kunnu setast, og ei heldur hvussu nˇgvar limir rß­ini skulu hava. ┴hugamßlini Ý fleiri ˙tb˙gvingum eru so lÝk, at eitt ˙tb˙gvingarrß­ vi­ umbo­um ˙r ymiskum vinnufel°gum kann taka sŠr av fleiri ˙tb˙gvingum. Sjˇvinnufyrisitingin eigur eisini at hava umbo­ Ý ˙tb˙gvingarrß­unum. Ta­ ver­ur mett, at tali­ av ˙tb˙gvingarrß­um ver­ur avmarka­ Ý mun til tali­ av ˙tb˙gvingum.
Stk. 2. Ta­ er landsstřrisma­urin, sum avger samansetingina og tali­ av limum Ý rß­unum. ═ fyrsta umfari er Štlanin at skipa eitt ˙tb˙gvingarrß­ fyri ˙tb˙gving av maskinmonnum og eitt fyri ˙tb˙gving av navigat°rum og dekkarum. ┌tb˙gvingarrß­ini vi­gera Ý felag ˙tb˙gvingarnar av eindarmanning. ┌tb˙gvingarrß­ini skulu hava fund minst eina fer­ um ßri­ vi­ umbo­ ˙r Mentamßlastřrinum. ┴ fundunum fer fram vi­ger­ av nřggjum altjˇ­a og innlendis kr°vum, dagf°ringar av ˙tb˙gvingum og annars kunning um ˙tb˙gvingarvi­urskifti.
Stk. 4. Ta­ er ˙tb˙gvingarrß­i­, sum tekur avger­ um, nŠr sk˙lastjˇrin skal m°ta ß fundi.

Ad. ž 6

Heimila­ ver­ur landsstřrismanninum vi­ kunnger­ at ßseta reglur um hv°rja einstaka ˙tb˙gving smb. ž 2. Hetta ver­ur gj°rt Ý h°vu­skunnger­um, sum ßseta uppt°kukr°v, innihald, prˇvt°kukr°v, eftirmeting og nŠmingavi­urskifti.
Uppt°kukr°vini skulu vera ß lei­ tey somu sum Ý londunum kring okkum. Longdin ß ˙tb˙gvingunum ver­ur laga­ eftir kr°vunum, sum ver­a sett nŠminginum. Ătlanin er at skipa fyri, at nŠmingar fara til prˇvt°ku Ý tv°rfakligum verkŠtlanum.
Stk. 2. Havandi Ý huga, at t°kniliga menningin st°­ugt hevur vi­ sŠr nřggjar avbjˇ­ingar fyri tey, sum starvast ß sjˇnum, er t°rvur ß skei­um innan fleiri °kir. Ta­ er vanligt, at arbei­sgevarar gjalda skei­sgjald fyri starvsfˇlk sÝni. Landsstřrisma­urin fŠr heimild at ßseta gjald fyri skei­.
Landsstřrisma­urin fŠr eisini heimild at ßseta reglur um gjald fyri undirvÝsingartilfar.
NŠmingar ß sk˙lunum gjalda sjßlvir undirvÝsingartilfari­ Ý dag, men havandi tŠr stˇru broytingarnar innan hetta °ki Ý huga, ver­ur heimila­ landsstřrismanninum at ßseta a­rar reglur, um t°rvur er ß tÝ.

Ad. ž 7

Til at menna sjˇvinnu˙tb˙gvingarnar kann landsstřrisma­urin skipa fyri royndarvirksemi. Royndarvirksemi­ kann ver­a framt Ý sambandi vi­ verandi ˙tb˙gvingar ella vi­ nřggjar ˙tb˙gvingar smb. ž 2, stk. 1, nr. 4 og 11.

Ad. ž 8

Sk˙lastjˇrin hevur dagligu lei­sluna ß sk˙lanum, hevur ßbyrgdina av rakstrinum og setur Ý starv og loysir ˙r starvi lŠrarar og °ll onnur starvsfˇlk. Sk˙lastjˇrin vÝsir til Vinnu- og Mi­nßmssk˙ladeildina Ý Mentamßlastřrinum.

Kr°vini til lŠraraf°rleika ver­a lřst Ý kunnger­. Talan er um sjˇvinnu˙tb˙gvingar, og ta­ mß tÝ metast, at ta­ serliga ver­a fˇlk vi­ ˙tb˙gving innan hesar somu greinar, sum ver­a sett sum lŠrarar. Hesi eiga at hava siglt eitt ßvÝst tÝ­arskei­ og helst hava tiki­ eina hˇskandi eftir˙tb˙gving. ═ ßvÝsum f°rum ver­ur ney­ugt at betra um ßst°­iliga f°rleikan hjß hesum lŠrarum. Sk˙lin eigur at skipa fyri skei­um ella senda lŠrarar ß tey skei­, sum t°rvur er ß. Mentamßlastřri­ kann skipa fyri og samskipa skei­ini solei­is, at lŠrarar frß fleiri sk˙lum kunnu luttaka.

Ad. ž 9

Nßmsfr°­iliga rß­i­ avloysir verandi lŠrararß­, um so er, at eitt tÝlÝkt er skipa­ Ý sk˙lanum. Ta­ skal rß­geva lei­sluni Ý °llum spurningum um ˙tb˙gvingarnar, og kann eisini taka mßl upp av sŠr sjßlvum. Sk˙lastjˇrin er forma­ur rß­sins, og reglur fyri virksemi­ ver­a lřstar Ý kunnger­.

Ad. ž 10

Ta­ er av stˇrum třdningi, at nŠmingarß­ eru Ý sk˙lunum. Sk˙lastjˇrin eigur Ý samrß­ vi­ nŠmingarnar at taka stig til at seta nŠmingarß­ ß stovn, um einki nŠmingarß­ er Ý sk˙lanum.
Hˇast ta­ almenna Ý flestu f°rum ikki hevur skyldu at tryggja sÝtt virksemi, er rŠttast at gera hetta Ý sambandi vi­ virksemi, sum Ý ßvÝsan mun ver­ur mett meiri vandafult enn sk˙lagongd. Ta­ ver­ur tÝ ßlagt sk˙lunum at tryggja nŠmingarnar, tß teir ˙tinna tÝlÝkt virksemi.
NŠrri reglur um rŠtt og skyldur nŠminganna mˇtvegis sk˙lanum ver­a lřstar Ý kunnger­.

Ad. ž 11

KŠrum°guleikarnir ver­a ßsettir Ý kunnger­, sum Ý h°vu­sheitinum gevur nŠmingum, sum taka ˙tb˙gvingar smb. ž 2, somu reglur at kŠra eftir, sum nŠmingar Ý °­rum almennum sk˙lum.

Ad. ž 12

Lˇgin fŠr gildi 1. august 2001. Kunnger­ir vi­ heimild Ý l°gtingslˇg nr. 65 frß 5. juni 1984 um sjˇmans˙tb˙gvingar og l°gtingslˇg nr. 50 frß 28. aprÝl 1992 um maskinmeistara˙tb˙gving og a­rar maskin- og elt°kni˙tb˙gvingar hava framvegis gildi. Kunnger­ um innihaldi­ Ý lŠrugreinunum Ý navigat°r˙tb˙gvingini eigur at ver­a gj°rt ß­renn gildiskomuna.

1. vi­ger­ 20. februar 2001. Mßli­ beint Ý mentanarnevndina, sum tann 27. mars 2001 leg­i fram soljˇ­andi

┴ l i t

Landsstřri­ hevur lagt mßli­ fram tann 13. februar 2001, og eftir 1. vi­ger­ tann 20. februar 2001 er mßli­ beint mentanarnevndini.

Nevndin hevur vi­gj°rt mßli­ ß fundum tann 14., 21. og 26. mars 2001 og hevur undir vi­ger­ini havt fund vi­ landsstřrismannin Ý mentamßlum.

═ dag er mßls°ki­ reglubundi­ Ý l°gtingslˇg nr. 65 frß 5. juni 1984 um sjˇmans˙tb˙gving og l°gtingslˇg nr. 50 frß 28. aprÝl 1992. Lˇgirnar eru fyri ein stˇran part eisini rammulˇgir.

Vi­ uppskotinum ver­ur hildi­ ß vi­ at lˇggeva ß °kinum vi­ rammulˇg solei­is, at m°guleiki er alla tÝ­ina at fylgja altjˇ­a kr°vum.

Ein samd nevnd tekur undir vi­ mßlinum og mŠlir L°gtinginum til at samtykkja uppskot landsstřrisins. 

2. vi­ger­ 30. mars 2001. žž 1 og 2 samtyktar 27-0-0. Uppskoti­ fer solei­is samtykt til 3. vi­ger­.

3. vi­ger­ 4. aprÝl 2001. Uppskoti­, sum samtykt vi­ 2. vi­ger­, endaliga samtykt 29-0-0. Mßli­ avgreitt.

Lms.j.nr.: 523-0032/2000
Umms.j.nr.: 44508/105 9900314/20/SE