Stjˇrnarskipanarnevnd


6 Uppskot til l°gtingslˇg um setan av stjˇrnarskipanarnevnd

A. Upprunauppskot
B. 1. vi­ger­
C. 2. vi­ger­

┴r 1998, frÝggjadagin 28. august 1998 leg­i Jˇannes Eidesgaard, l°gtingsma­ur, vegna Javna­arflokkin fram soljˇ­andi:

Uppskot
til
l°gtingslˇg um setan av stjˇrnarskipanarnevnd

ž 1. Sett ver­ur stjˇrnarskipanarnevnd at kanna og vi­gera spurningin um broytingar Ý rÝkisrŠttarligu vi­urskiftum F°roya.

ž 2. L°gma­ur setir stjˇrnarskipanarnevndina, sum skal hava 11 limir.
Stk. 2. Hv°r flokkur ß l°gtingi velur sÝn l°gtingslim Ý nevndina.
Stk. 3. L°gma­ur tilnevnir ein landsstřrismann sum nevndarlim.
Stk. 4. L°gma­ur er forma­ur nevndarinnar, og ein av l°gtingsmonnunum er nŠstforma­ur.
Stk. 5. Nevndarlimirnir ˙r l°gtingi og landsstřri velja afturat sŠr 3 nevndarlimir, sum skulu hava hŠgri ˙tb˙gving Ý samfelagsvÝsindum og ikki hava sŠti ß tingi.

ž 3. Stjˇrnarskipanarnevndin skal gera uppskot um nřggja stjˇrnarskipan fyri F°royar.

Stk. 2. Nevndin skal harafturat kanna og vi­gera °ll vi­urskifti (politisk, umsitingarlig og b˙skaparlig), sum nevndin heldur hava třdning fyri vi­ger­ina av uppskoti nevndarinnar Ý l°gtinginum.

ž 4. Nevndin skal seta skrivara, sum skal hava hŠgri samfelagsvÝsindaliga ˙tb˙gving.

Stk. 2. Skrivarin kann eftir avtalu vi­ formannin taka sŠr l°nta medhjßlp.

Stk. 3. L°gtingsvaldu nevndarlimirnir fßa nevndarsamsřning eftir reglunum Ý l°gtingslˇg um samsřning l°gtingsmanna. Landsstřrisvaldu nevndarlimirnir r°kja nevndarstarvi­ sum partur av vanliga landsstřrisyrki teirra. Hinir nevndarlimirnir og skrivarin ver­a l°ntir eftir nŠrri avtalu vi­ l°gtingsskrivstovustjˇran.

Stk. 4. Nevndin fŠr vi­ hesi l°gtingslˇg heimild at nřta pening til ˙trei­slur nevndarinnar, tˇ Ý mesta lagi 1,7 miˇ.kr.

ž 5. Nevndin skal enda arbei­i sÝtt vi­ ßliti og uppskoti, sum ver­ur lagt fyri l°gtingi­ Ý seinasta lagi ß ˇlavs°ku 1999.

ž 6. Henda l°gtingslˇg fŠr gildi dagin eftir, at hon er kunngj°rd.

Almennar vi­merkingar:
H°vu­sors°kin til, at Javna­arflokkurin aftur setir fram uppskot um setan av eini stjˇrnarskipanarnevnd, er, at mett ver­ur, at mannagongd landsstřrisins Ý sjßlvstřrismßlum (l°gtingsmßl nr. 5/1998) avgj°rt ikki hevur r°ttu ra­festingina. Henda gevur ikki l°gtinginum ta­ ney­uga grundarlagi­ fyri eini st°­utakan, sum sjßlvandi eigur at byggja ß eina brei­a demokratiska vi­ger­ av hesum stˇra mßli, sum sÝ­an kann gerast grundarlag fyri einari brei­ari politiskari semju.

TÝ skal hetta uppskot sÝggjast sum eitt alternativ ella eitt ney­ugt Ýskoyti til uppskot landsstřrisins.

St°­an hjß politisku flokkunum, tß ta­ snřr seg um spurningin sjßlvstřri-samband, kann Ý stˇrum bˇlkast Ý trÝggjar h°vu­slei­ir:

Hˇast ta­ kann tykjast torf°rt, so heldur Javna­arflokkurin, at vit n˙ eiga at finna eina felags st°­u til hesar spurningar, ella i­ hvussu so er eina st°­u, sum ein so stˇrur meiriluti ß F°roya L°gtingi sum gj°rligt kann ver­a samdur um.

Vit eiga ikki at endurtaka s°guna frß samrß­ingunum, sum f°rdu til Heimastřrislˇgina.

TÝ leggur Javna­arflokkurin n˙ fram aftur uppskot um stjˇrnarskipanarnevnd fyri at fßa til vega ta­ best m°guliga grundarlagi­ at taka st°­u ß.

Broytingar Ý rÝkisrŠttarligu skipanini kunnu ikki einvÝst fremjast av f°royska lˇggßvu- og umsitingarvaldinum. Men ß­renn nakrar samrß­ingar kunnu fara fram vi­ donsku stjˇrnina, eigur F°roya L°gting at hava eina brei­a og grei­a st°­u til, hv°rja lei­ vit vilja halda. Uppgßvan hjß stjˇrnarskipanarnevndini er Ý stuttum at fßa til vega ta­ best m°guliga grundarlagi­ at taka st°­u ß.

Landsstřri­ hevur vi­ l°gtingsmßli nr. 5/1998 lagt fram uppskot til samtyktar, har l°gtingi­ beinlei­is skal taka undir vi­, at landsstřri­ fer undir at fyrireika og taka upp samrß­ingar vi­ rÝkisstjˇrnina um ein sßttmßla, sum skipar F°royar sum eitt fullveldi. T.e., at l°gtingi­ ikki frammanundan skal vi­gera, hv°rja rÝkisrŠttarliga loysn, l°gtingi­ ynskir, men at l°gtingi­ Ý sta­in skal taka undir vi­, at landsstřri­ tekur upp samrß­ingar um eina loysn, sum bert landsstřri­ og samgongan taka fult undir vi­, tˇ ta­ kanska eisini er ivasamt.

Javna­arflokkurin metir ta­ av alstˇrum třdningi, at ta­ ikki eru beinlei­is samrß­ingar vi­ rÝkisstjˇrnina, sum skulu gera av, hv°rjar broytingarnar ver­a, men at danska stjˇrnin fŠr eitt f°royskt uppskot at taka st°­u til.

Javna­arflokkurin metir ta­ sera třdningarmiki­, at tey framstig, sum skulu henda ß sjßlvstřrislei­, ver­a gj°rd av einum brei­um politiskum meiriluta, so hetta ikki f°rir til ˇhepnar polariseringar Ý samfelagnum. TÝ er ta­ ikki rŠtt, at l°gtingi­ tekur undir vi­ at landsstřri­ fer undir samrß­ingar, sum bert ein partur av l°gtinginum ynskir, og uttan at geva tinginum til fulnar svar upp ß allar teir ˇsvara­u spurningar um avlei­ingar o.l., sum longu eru settir.

Ta­ eigur tÝ sum li­ur Ý teimum fyrireikingunum til broytingar Ý rÝkisrŠttarligu vi­urskiftum F°roya, sum eisini eru nevndar Ý l°gtingsmßli nr. 5/1998, at ver­a sett ein stjˇrnarskipanarnevnd.

Tß ßliti­ er li­ugt, eigur ta­ at ver­a prenta­ og almannakunngj°rt. Uppskoti­ ver­ur lagt fyri l°gtingi­ Ý seinasta lagi ß ˇlavs°ku 1999.

Vi­merking til einst°ku greinirnar:
Ad ž 1.
Her ver­ur h°vu­smßl lˇgarinnar sett.

Ad. ž 2.
Nevndin eigur at ver­a sett solei­is saman, at allir flokkar ß tingi hava sÝna umbo­an.

┌tinnandi valdi­ eigur at vera vŠl umbo­a­. TÝ ver­ur skoti­ upp, at l°gma­ur og ein landsstřrisma­ur eru limir Ý nevndini.

Sum serligur stu­ul hjß nevndini ver­ur skoti­ upp, at teir av l°gtinginum og landsstřrinum valdu nevndarlimir afturat sŠr skulu velja trÝggjar nevndarlimir, sum eru fakliga ˙tb˙nir ß teimum mßls°kjum, sum nevndararbei­i­ fer at sn˙gva seg um.

L°gma­ur ver­ur forma­ur nevndarinnar, me­an ein av l°gtingsvaldu nevndarlimunum ver­ur nŠstforma­ur.

Ad ž 3.
═ hesi grein ver­ur ßsett, at stjˇrnarskipanarnevndin skal gera uppskot til nřggja stjˇrnarskipan fyri F°royar, sum ein brei­ur politiskur meiriluti stendur aftanfyri.

Nevndin skal harumframt kanna og vi­gera °ll tey vi­urskiftu Ý samband vi­ uppskoti­ um nřggja stjˇrnarskipan, sum nevndin metir hava třdning fyri framhaldandi vi­ger­ini Ý l°gtinginum. Hetta eru vi­urskifti, sum m.a. umfata tŠr politisku, umsitingarligu og b˙skaparligu avlei­ingarnar av einum slÝkum uppskoti.

Ad ž 4.
Ta­ ver­ur mett, at skal nevndararbei­i­ gerast til lÝtar, mß fastur skrivari setast Ý fulltÝ­arstarv vi­ skrivstovuhjßlp.

Kostna­urin av nevndararbei­inum ver­ur leysliga mettur til 1,7 miˇ. kr., um arbei­i­ varir umlei­ eitt ßr, og 40 nevndarfundir ver­a hildnir. Mettu ˙trei­slurnar kunnu ˙tgreinast solei­is:

Skrivari                                                                                                      kr.    500.000

Skrivstovuhald og ymsar ˙trei­slur                                                              kr.     300.000

Fundarpeningur - L°gma­ur og landsstřrisma­ur          kr.             0

L°gtingsmenn                                                              kr. 100.000

Serk°nir nevndarlimir                                                  kr. 200.000             kr.     300.000

Serk°n hjßlp, eitt n˙ responsum frß
statsrŠttarserk°num og frßgrei­ingar
um fremmandar střrisskipanir og
fÝggjarligar ˙tgreiningar                                                                               kr.     400.000

Prenting av ßliti                                                                                          kr.     200.000

Kostna­ur tilsamans                                                                                  kr. 1.700.000

Ad ž 5.
Av třdningi er, at ein endalig frest ver­ur sett fyri arbei­inum solei­is, at nevndin, tß hon fer undir starv sÝtt, sum eitt av tÝ fyrsta leggur eina tÝ­arŠtlan solei­is, at arbei­i­ kann gerast li­ugt til ßsettu tÝ­ina og setir av ney­ugu orkuna til arbei­i­. Uppskoti­ ver­ur lagt fyri l°gtingi­ Ý seinasta lagi ß ˇlavs°ku 1999.

1. vi­ger­ 31. august 1998. Mßli­ var­ beint Ý rŠttarnevndina, sum tann 30. september 1998 leg­i fram soljˇ­andi 

┴ l i t

Mßli­ er lagt fram av Javna­arflokkinnum tann 28. august 1998 og eftir 1. vi­ger­ tann 31. august 1998 beint Ý rŠttarnevndina.

RŠttarnevndin hevur vi­gj°rt mßli­ ß fundum 15/9, 22/9, 25/9 og 28/9 1998.

Undir vi­ger­ini hevur nevndin kunna­ seg um, hvussu mannagongdin hevur veri­ Ý °­rum londum, tß i­ politisk avger­ er tikin um at fremja třdningarmiklar stjˇrnarskipanarligar broytingar

Nevndin hevur undir vi­ger­ini břtt seg Ý ein meiriluta og ein minniluta.

Meirilutin (Sßmal Petur Ý Grund, Tˇrbj°rn Jacobsen, Hergeir Nielsen, R˙na Sivertsen og Ey­un Vider°) vÝsir ß, at Javna­arflokkurin m.a. sigur Ý uppskoti sÝnum, at hetta skal skiljast sum eitt ney­ugt Ýskoyti til uppskot landsstřrisins, sum fekk fyrstu vi­ger­ sama dag, sum uppskot Javna­arfloksins var­ lagt fram. Mannagongd landsstřrisins er skeiv, sigur uppskotsstillarin, tÝ at l°gtinginum gevst ikki h°vi til at fßa ney­uga grundarlagi­ undir eini st°­utakan, sum eigur at byggja ß eina brei­a demokratiska vi­ger­ fyri at fßa eina brei­a politiska semju.

Javna­arflokkurin heldur fyri, at uppskot hansara gevur best m°guliga grundarlagi­ fyri eini brei­ari politiskari semju ß tingi, men meirilutin mß ßsanna, at ta­ bert er Sambandsflokkurin og Javna­arflokkurin, i­ taka undir vi­ hesum uppskoti. Sostatt er talan um eina avbera smala politiska undirt°ku av mßlinum.

Meirilutin heldur, at uppskoti­ er so lÝkt landsstřrisins (l°gtingsmßl nr. 5/1998), at einki skuldi for­a uppskotsstillaranum Ý at taka undir vi­ uppskoti landsstřrisins.

Landsstřri­ Štlar Ý verkŠtlan sÝni, sum er kunna­ nevndini, at seta eina grundlˇgarnevnd sambŠrt l°gtingslˇg vi­ umbo­um ˙r °llum flokkum ß tingi umframt serfr°­ingum. Henda nevnd skal gera uppskot til f°royska grundlˇg vi­ ßsetingum um valdsbřti millum lˇggevandi, ˙tinnandi og d°mandi valdi­, um millumtjˇ­avi­urskifti og um grundleggjandi manna- og frŠlsisrŠttindi o.a.

Harafturat kann nevndin gera uppskot til eina f°royska rŠttarskipan, og er Štlanin at hava almennar hoyringar, me­an arbeitt ver­ur.

LÝtil og eingin skilna­ur er Ý flestu třdningarmiklu tŠttum Ý uppskoti landsstřrisins og Javna­arfloksins.

Javna­arflokkurin skjřtur upp, at ein stjˇrnarskipanarnevnd ver­ur sett at kanna og vi­gera spurningin um broytingar Ý rÝkisrŠttarligu vi­urskiftum F°roya. LÝknandi hugsan hevur samgongan Ý uppskoti sÝnum um grundlˇgarnevndina, sum landsstřrisma­urin Ý sjßlvstřrismßlum setir.

Javna­arflokkurin skjřtur upp, at hv°r flokkur ß tingi velur sÝn l°gtingsmann Ý stjˇrnarskipanarnevndina. Somu hugsan hevur samgongan Ý uppskoti sÝnum um grundlˇgarnevndina.

Javna­arflokkurin skjřtur upp, at ein landsstřrisma­ur ver­ur nevndarlimur Ý stjˇrnarskipanarnevndini. Somu hugsan hevur samgongan Ý uppskoti sÝnum um grundlˇgarnevndina.

Javna­arflokkurin skjřtur upp, at frammanfyri nevndu limir velja afturat sŠr 3 nevndarlimir Ý stjˇrnarskipanarnevndina. LÝknandi hugsan hevur samgongan Ý uppskoti sÝnum um grundlˇgarnevndina.

Javna­arflokkurin skjřtur upp, at stjˇrnarskipanarnevndin skal gera uppskot um nřggja stjˇrnarskipan fyri F°royar. Somu hugsan hevur samgongan Ý uppskoti sÝnum um grundlˇgarnevndina.

Javna­arflokkurin skjřtur upp, at nevndin skal kanna og vi­gera °ll vi­urskifti (politisk, umsitingarlig og b˙skaparlig), sum nevndin heldur hava třdning fyri vi­ger­ina av uppskoti nevndarinnar.

Somu hugsan hevur samgongan Ý uppskoti sÝnum um sßttmßlanevnd, b˙skaparnevnd og grundlˇgarnevnd. Hildi­ ver­ur, at hesir tŠttir eru so umfatandi og av so stˇrum třdningi, at ikki er rß­iligt eisini at lata eina smala stjˇrnarskipanarnevnd grei­a allar ˙r lagdi. Hildi­ ver­ur, at ta­ er rÝmiligari at skilja politisku sßttmßla- og b˙skaparpartarnar frß l°gfr°­iliga partinum Ý grundlˇgarnevndini, og skipa hesar fyri seg, leysar av hv°rjum °­rum.

Javna­arflokkurin skjřtur at enda upp ymsar smßlutir so sum medhjßlp, l°nir og samsřningar, sum eru sjßlvsagdir lutir Ý einum hv°rjum nevndararbei­i.

Harafturat skjřtur Javna­arflokkurin upp, at nevndararbei­i­ skal vera li­ugt til komandi ˇlavs°ku. Meirilutin heldur, at hetta er at loypa framav Ý so stˇrum og třdningarmiklum mßli, og rÝmiligari er at lata tey, i­ fara undir at gera framtÝ­arst°­u F°roya upp, gera hetta vi­ hˇgv og skynsemi og lata frŠtta frß sŠr skjˇtast gj°rligt, so sum samgongan Štlar.

Uppskot Javna­arfloksins hevur ongar ßsetingar um almennar hoyringar Ý arbei­inum, men ta­ heldur samgongan fast um og vˇnar, at eisini Javna­arflokkurin fer at taka undir vi­ hesum hugskoti, so at ein so brei­ undirt°ka sum gj°rligt fŠst fyri hesum stˇra mßli bŠ­i ß tingi og Ý almenninginum.

H°vu­smunurin ß mßli landsstřrisins og Javna­arfloksins er, at landsstřri­ hevur eitt greitt stavnhald vi­ sÝnum mßli, me­an Javna­arflokkurin einki hevur Ý sÝnum. Meirilutin skilir tˇ fleiri partar av uppskoti Javna­arfloksins positiva vegin og vil virka fyri, at hesi ver­a tikin vi­ Ý samla­u vi­ger­ini av hesum třdningarmikla mßli.

Sostatt mŠlir sami meiriluti l°gtinginum frß at samtykkja uppskot Javna­arfloksins.

Minnilutin (Alfred Olsen og Hans Pauli Str°m), hevur hesar vi­merkingar til l°gtingsmßl nr. 6/1998, har skoti­ ver­ur upp, at l°gma­ur setir eina parlamentariska stjˇrnarskipanarnevnd, umbo­andi allar flokkar ß l°gtingi, undir fyrisŠti landstřrisins og vi­ lutt°ku av fakligum serkunnleika, at gera uppskot til broytingar Ý rÝkisrŠttarligu vi­urskiftum F°roya:

Stjˇrnarskipanarligar broytingar eru av so vÝ­fevnandi třdningi og hava so dj˙pt°knar politiskar avlei­ingar so langa tÝ­ framyvir, at sjßlv mannagongdin, hvussu fram ver­ur fari­, fŠr avgerandi třdning fyri ta­ ˙rsliti­, i­ spyrst burtur˙r.

Minnilutin vÝsir ß, at allir flokkar Ý l°gtinginum eru samdir um at gera ney­ugar broytingar Ý okkara rÝkisrŠttarligu vi­urskiftum. Men sjˇnarmi­ini eru ymisk, um hvussu vÝ­gangandi hesar broytingar skulu ver­a, tÝ hesi ganga frß broytingum, sum mi­a eftir ney­ugum moderniseringum, st°­ugt °ktum sjßlvstřri innan fyri rÝkisfelagsskapin og til loysing.

Minnilutin heldur ta­ ikki vera skynsamt, solei­is sum landsstřri­ leggur upp til Ý l°gtingsmßli nr. 5/1998, vi­ sjßlvari manngongdini at leggja arbei­i­ til rŠttis so trongligt og einvÝst, at ˙t vi­ helmingurin av tinginum frß byrjanini ver­ur kobla­ur frß.

Ta­ er heldur ikki skynsamt, at man vi­ sjßlvari mannagongdini ß nevnda hßtt

frß byrjanini av elvir til eina polarisering millum politiskar blokkar, millum ein meiriluta og ein stˇran minniluta,

at man frß byrjanini av hevur lŠst seg fastan ß sjˇnarmi­ini hjß meirilutanum, hvat ˙rsliti­ skal ver­a, og

at allar ney­ugar kanningar, ˙tgreiningar og fyrireikingar ver­a avmarka­ar til bert at mi­a eftir hesum ˙rsliti,

og at politiska vi­ger­in tÝ ikki mi­ar eftir so brei­ari undirt°ku sum m°guligt, men bert nˇg stˇrari undirt°ku til at fßa mßli­ Ýgj°gnum.

Hetta vil uppskoti­ til setan av stjˇrnarskipanarnevnd b°ta um,

vi­ at tryggja eina mannagongd, har ˙rsliti­ ikki er lagt fast frammanundan, men har °ll sjˇnarmi­ frß byrjanini ver­a hoyrd og tikin vi­ –

ein mannagongd, sum tryggjar °llum flokkum Ý tinginum eina virkna lutt°ku og eina veruliga ßvirkan,

so at eitt mßl av so vÝ­gangandi třdningi fŠr ta ney­ugu demokratisku og brei­u politisku vi­ger­ina,

og fŠr eina so brei­a undirt°ku, sum eigur at krevjast Ý mßlum av slÝkum almiklum samfelagsligum třdningi.

TÝ mŠlir minnilutin sostatt l°gtinginum til at samtykkja uppskoti­.

2. vi­ger­ 2. oktober 1998. ž 1 fall 12-0-18. Mßli­ sostatt falli­. Mßli­ avgreitt.

J.nr. 100-9/1998