Aling av fiski v.m.

 

50  Uppskot til  l°gtingslˇg um broyting Ý l°gtingslˇg um aling av fiski v.m.

A. Upprunauppskot
B. 1. vi­ger­
C. ┴lit
D. 2. vi­ger­
E. 3. vi­ger­

┴r 1998, 6. november, leg­i Finnbogi Arge, landsstřrisma­ur, vegna landsstřri­, fram soljˇ­andi

Uppskot
til
l°gtingslˇg um broyting Ý l°gtingslˇg um aling av fiski v.m.

ž 1.

═ l°gtingslˇg nr. 70 frß 9. juni 1988 um aling av fiski v.m., sum seinast broytt vi­ l°gtingslˇg nr. 61. frß 14. mai 1997, ver­a gj°rdar hesar broytingar:

1) ═ ž 2, stk. 5 ver­ur litra b or­a­ solei­is:

"b) Eigararnir av Ý minsta lagi 51% av ognarpeninginum, sum somulei­is eiga Ý minsta lagi 51% av atkv°­urŠttinum Ý felagnum, skulu l˙ka treytirnar Ý stk. 4."

2) ═ ž 4 ver­ur sett sum stk. 4:

"Stk. 4. Loyvi­ kann takast aftur, um ßsetingarnar Ý ž 2, stk. 4 og 5, litra b, ikki eru loknar."

3) ž 12, stk. 1 ver­ur or­a­ solei­is:

"Brot ß ž 2, stk. 1, 2, 3 og 5, litra a og c og žž 6 og 7 ver­a revsa­ vi­ bˇt."

ž 2.

Henda lˇg kemur Ý gildi dagin eftir, at hon er kunngj°rd.

Almennar vi­merkingar
Tß hugsa­ ver­ur um samfelagsliga třdningin, f°royska alivinnan Ý dag hevur, mß ßsannast, at ta­ kann vera ˇheppi­, um meirilutin av avger­arrŠttinum Ý alivinnuni, i­ sum kunnugt byggir ß tilfeingi­ ß sta­num, ikki ver­ur var­veittur ß f°royskum hondum. Hetta hˇast ta­ eisini kunnu liggja nˇgvir fyrimunir Ý at fßa ˙tlendskar Ýl°gur til F°roya.

Fyri at tryggja, at rŠ­i­ yvir hesum tilfeinginum at ala fisk v.m. ver­ur verandi ß f°royskum hondum, var­ Ý mai 1997 gj°rd broyting Ý l°gtingslˇg nr. 70 frß. 9. juni 1988 um aling av fiski v.m.

Broytingin hev­i til endamßls at tryggja, at avger­arrŠtturin Ý alivinnuni skuldi vera var­veittur Ý F°royum. Hetta var­ gj°rt solei­is, at eigararnir av Ý minsta lagi 2/3 av ognarpeninginum, sum somulei­is hava Ý minsta lagi 2/3 av atkv°­urŠttinum Ý felagnum, skulu hava fast tilknřti og fulla skattskyldu Ý F°royum. T.v.s. at eigararnir av 33% av ognarpeninginum ikki nřttust at hava fast tilknřti og fulla skattskyldu Ý F°royum.

Vi­merkingar til tŠr einst°ku broytingarnar
Ad. 1)
Uppskoti­ til broyting Ý ž 2, stk. 5, litra b, veitir m°guleika fyri, at upp til 49% av eigarunum ikki nřtast at hava fast tilknřti til F°royar. Avger­arrŠtturin ver­ur sostatt framhaldandi Ý F°royum.

Ătlanin vi­ broytingini er at geva tekin um, at ˙tlendskur kapitalur og vitan eru vŠlkomin til F°royar.

Ad. 2) Av tÝ at ßsetingin um eigaravi­urskiftini ver­ur mett sum grundleggjandi fyri at var­veita avger­arrŠttin Ý f°roysku alivinnuni ß f°royskum hondum, ver­ur ta­ mett ney­ugt, at landsstřri­ hevur m°guleika at seta tilt°k Ý verk, sum muna, um ßsetingin ikki ver­ur fylgd.

Mett ver­ur ikki, at lˇgarbroytingarnar fara at hava b˙skaparligar avlei­ingar fyri landskassan.

Lˇgaruppskoti­ hevur veri­ til hoyringar hjß Havb˙na­arfelagnum, hjß Felagnum fyri l°ggildar grannsko­arar og hjß Advokatfelag F°roya. Nevndu fel°g h°vdu ongar vi­merkingar til lˇgaruppskoti­.

MŠlt ver­ur l°gtinginum til at samtykkja uppskoti­.

1. vi­ger­ 26. november 1998. Mßli­ beint Ý vinnunevndina, sum tann 27. januar 1999 leg­i fram soljˇ­andi

┴ l i t

Mßli­ er lagt fram av landstřrinum tann 6. november 1998 og eftir 1. vi­ger­ tann 26. november 1998 beint Ý vinnunevndina.

Nevndin hevur vi­gj°rt mßli­ ß fundum tann 17. desember 1998, 8., 21., 22. og 26. januar 1999.

Nevndin hevur undir vi­ger­ini havt fund vi­ Finnboga Arge, landsstřrismann, umbo­ fyri Havb˙na­arfelagi, umbo­ fyri Havsbr˙n og Hera Hjelm.

Frß Havsbr˙n hevur nevndin fingi­ eitt notat, i­ vi­ger mßli­.

Havb˙na­arfelagi­ hev­i ikki nakra avgj°rda meining um uppskoti­ um at broyta prosenttali­ fyri ognarpening og atkv°­urŠtt hjß ˙tlendingum og vÝsti Ý hesum sambandi ß, at avmarkingar ikki eru fyri, hvussu nˇgvur lßnskapitalur kann koma frß ˙tlandinum. VÝst var­ tˇ ß, at nakrir vandar eru, sum ein skal vera varugur vi­. Vandi er fyri, at ta­ ver­a ˙tlendingar, sum koma at gera av s°luprÝsin og eisini onnur vi­urskifti alingini vi­vÝkjandi. Vandi er eisini fyri, at serkunnleikin kann fara av landinum, og at ˙tger­in til alivinnuna ikki longur ver­ur keypt lokalt. F°rt var­ fram, at h°vu­sßhugamßli­ hjß ˙tlendingunum, sum seta pening Ý alibr˙k, er at fßa fatur ß rßv°runi. Havb˙na­arfelagi­ metti ikki, at t°rvur Ý l°tuni er ß at fßa kapital tilf°rdan alivinnuni.

Umbo­ini fyri Havsbr˙n sˇu ikki nakra grund til n˙ at koma vi­ uppskoti um at broyta prosenttali­ fyri ognarpening og atkv°­urŠtt hjß ˙tlendingum. VÝst var­ ß, at alibr˙kini hava ikki trupulleikar vi­ at fßa fÝgging. Vandi er eisini fyri, at Ý sta­in fyri at hŠkka partapeningin Ý einum felag, ver­a partabr°v hjß f°royskum partaeigarum bara seld ˙tlendingum, og hetta ger ikki felagi­ betur fyri. Sagt var­, at trupulleikin kanska heldur var fÝggingarpolitikkurin hjß peningastovnunum Ý F°royum. VÝst var­ ß, at uppskoti­ eisini kann fßa ta avlei­ing, at ˙tger­in til alivinnuna ikki longur ver­ur keypt lokalt, og hetta fer at hava vi­ sŠr, at b˙skaparligi třdningurin Ý F°royum av alivinnuni fer at minka munandi. Eisini var­ vÝst ß vandan fyri, at serkunnleikin kann fara av landinum.

Heri Hjelm upplřsti, at teir ikki merkja, at teir hava ˙tlendingar sum partaeigarar Ý felagnum. HarafturÝmˇti fßa teir bŠ­i vitan og hjßlp frß ˙tlendsku partaeigarunum. Hˇast ˙tlendska partaeigaraskapin er felagi­ hjß teimum eitt f°royskt felag uttan ˙tlendska střring. Heri Hjelm f°rdi fram, at m°guleikarnir fyri kapitaltilf°rslu ikki eru gˇ­ir Ý F°royum, og at t°rvur tÝ er ß, at m°guleiki er til sta­ar fyri at fßa tilf°rdan ˙tlendskan kapital. Hann vÝsti Ý hesum sambandi ß, at ˙tlendingar eru ßhuga­ir bŠ­i Ý at veita fÝgging og at skjˇta partapening inn Ý fel°gini. Hann upplřsti, at uttan m°guleikan fyri ˙tlendskum kapitali Ý alibr˙kunum so h°vdu teir ikki veri­ til Ý dag. ═ sambandi vi­ tey fyrivarni, sum hava veri­ f°rd fram, um at broytingin fer at hava vi­ sŠr, at fiskurin fer at fara ˇvirka­ur av landinum, vÝsti Heri Hjelm ß, at longu n˙ fer ein stˇrur partur ˇvirka­ur av landinum, vi­ ta­ at vit ikki hava orkuna at gˇ­ska allan henda fiskin.

Finnbogi Arge, landsstřrisma­ur, greiddi frß, at Ý l°tuni er Ýl°guhugurin Ý f°royska markna­in, og er ta­ serliga risikokapitalinum, vit hava br˙k fyri. Hann seg­i, at royndir vÝsa, at m°guleiki skal vera fyri ˙tlendskum Ýl°gum, me­an ta­ gongur vŠl, gongur ta­ verri, minkar Ýl°guhugurin beinanvegin. Hann vÝsti eisini ß, at fˇ­urframlei­ararnir vi­ teimum innskotum, teir higartil eru komnir vi­, hava skapt tann stˇra v°ksturin, sum hevur veri­ Ý alingini.

Landsstřrisma­urin seg­i, at eftir uppskotinum hava f°royingar framhaldandi dispositiˇnsrŠttin Ý 51%, og har afturat eru aliloyvi avmarka­ Ý tÝ­, og eftir nřggja uppskotinum kunnu aliloyvini ver­a tikin, um reglurnar Ý lˇgini ikki ver­a hildnar. Hann seg­i, at fyri at tryggja hesum kundi parturin hjß ˙tlendingum veri­ settur ni­ur Ý 45%, tÝ allir partaeigarar, sum eiga 5% ella meiri, eru skrßsettir alment Ý partafelagsskrßnni.

Landsstřrisma­urin vÝsti eisini ß, at ein m°guligur limaskapur Ý ES ella EBS kemur at f°ra vi­ sŠr, at avmarkingar fyri ˙tlendskum kapitali mugu takast av.

Undir vi­ger­ini er nevndin komin fram ß, at "ognarpeningur" er eitt ˇheppi­ or­ at nřta Ý ž 1, nr. 1, vi­ ta­ at hugtaki­ "ognarpeningur" kann tulkast solei­is, at ta­ eisini fevnir um lßnspening. Nevndin er samd um at koma vi­ broytingaruppskoti hesum vi­vÝkjandi.

Nevndin hevur annars břtt seg Ý ein meiriluta og tveir minnilutar.

Meirilutin Ý nevndini (Henrik Old, Dan Petersen, Alfred Olsen og Jßkup Sverri Kass) tekur ikki undir vi­ at broyta prosenttali­ fyri ognarpening og atkv°­urŠtt hjß ˙tlendingum og mŠlir tÝ l°gtinginum til at samtykkja uppskoti­ vi­ ni­anfyristandandi:

b r o y t i n g a r u p p s k o t
til
uppskot landsstřrisins

ž 1, nr. 1 ver­ur or­a­ solei­is: "═ ž 2, stk. 5 ver­ur litra b or­a­ solei­is:

"b) Eigararnir, sum eiga Ý minsta lagi 2/3 av felagnum, og sum somulei­is eiga Ý minsta lagi 2/3 av atkv°­urŠttinum Ý felagnum,
     skulu l˙ka treytirnar Ý stk. 4."

Ein minniluti Ý nevndini (Heini O. Heinesen og Jßkup Suni Joensen) tekur ikki undir vi­ tÝ partinum av uppskotinum hjß landsstřrismanninum Ý vinnumßlum, sum letur ˙tlendingar fßa m°guleika at keypa upp til 49% av partapeninginum Ý f°royskum alibr˙kum.

Minnilutin metir, at ta­ vi­ 49% parti ver­ur ov lŠtt hjß ˙tlendingum at gera atkv°­uavtalu vi­ smßeigara ella strßmann, solei­is at avger­arrŠtturin fer ˙r f°royskum hondum.

Hinvegin ßsannar minnilutin, at altjˇ­a rßki­ gongur tann vegin, at kapitalur, v°rur, tŠnastur, vitan og fˇlk fßa alsamt frÝari rŠsur at virka uttan for­ingar millum lond, og at ein nřggj markna­aravtala hjß f°royingum kann hava vi­ sŠr, at f°royska vinnan mß laga seg til hesi vi­urskifti.

┌tlendskir eigarar luttaka Ý dag Ý n°krum alibr˙kum. ┌tlendsk fÝgging er eisini vŠl umbo­a­ Ý vinnuni. Sostatt er ˙tlendskur kapitalur longu n˙ vi­ til at skapa f°roysk arbei­splßss og b°ta um handilslutfalli­ vi­ ˙tlandi­.

┌tflutningurin av alifiski var Ý 1997 knappa hßlva milliard, og ˙tlit eru fyri sera stˇrum v°kstri. Fyri tey alibr˙k, har sum kapitalur er ein knapheitsfaktorur, kann °kt ˙rlendsk lutt°ka ver­a vi­ til at fremja v°ksturin.

Grunda­ ß omanfyristandandi heldur minnilutin, at ein varin hŠkking av ˙tlendska ognarpartinum kann ver­a loyvd, men tˇ Ýkki Ý so stˇran mun, sum landsstřrisma­urin skjřtur upp. Minnilutin heldur, at ein hˇskandi ˙tlendskur ognarpartur hev­i veri­ 40% og setir sostatt fram broytingaruppskot um, at ˙tlendski parturin kann °kjast vi­ 7 prosentum Ý mun til galdandi lˇg.

Vi­ hesum grundgevingum mŠlir minnilutin l°gtinginum til at samtykkja uppskoti­ vi­ ni­anfyristandandi

b r o y t i n g a r u p p s k o t i
til
uppskot landsstřrisins

ž 1, nr. 1 ver­ur or­a­ solei­is: "═ ž 2, stk. 5 ver­ur litra b or­a­ solei­is.

"b) Eigararnir, sum eiga Ý minsta lagi 60% av felagnum, og sum somulei­is eiga Ý minsta lagi 60% av atkv°­urŠttinum Ý felagnum,
     skulu l˙ka treytirnar Ý stk. 4."

Minnilutin (Jˇgvan ß Lakjuni) tekur st°­u Ý tingsalinum.

2. vi­ger­ 5. februar 1999. Broytingaruppskot frß minnilutanum Ý nevndini til ž 1 fall 8-1-16. Broytingaruppskot frß meirilutanum Ý nevndini til ž 1 samtykt 21-4-0. Uppskoti­ solei­is broytt samtykt 22-3-0. At mßli­ solei­is samtykt kann fara til 3. vi­ger­ samtykt uttan atkv°­ugrei­slu.

3. vi­ger­ 9. februar 1999. Uppskoti­, sum samtykt vi­ 2. vi­ger­, endaliga samtykt 24-0-0. Mßli­ avgreitt.

Ll. nr. 13/1999 frß 18.02.1999
J.nr. 2600-1/90