Almanna- og heilsu˙tb˙gvingar

 

90  Uppskot til  l°gtingslˇg um almanna- og heilsu˙tb˙gvingar

A. Upprunauppskot
B. 1. vi­ger­
C. ┴lit
D. 2. vi­ger­
E. 3. vi­ger­

┴r 1999, 5. mars, leg­i H°gni Hoydal, landsstřrisma­ur, vegna Signar ß Br˙nni, landsstřrismann, vegna landsstřri­ fram soljˇ­andi

Uppskot
til
l°gtingslˇg um almanna- og heilsu˙tb˙gvingar

Kapittul 1
Endamßl o.a.

ž 1. Landsstřrismanninum ver­ur heimila­ at skipa fyri stigvÝst uppbygdum ˙tb˙gvingum ß almanna- og heilsu°kinum.
Stk. 2. ┌tb˙gvingarnar sambŠrt stk. 1 eru ˙tb˙gving til heilsuhjßlpara og ˙tb˙gving til heilsur°ktara.
Stk. 3. ┌tb˙gvingarnar ver­a lagdar til rŠttis solei­is, at bŠ­i ung og tilkomin hava atgongd.
Stk. 4. ┌tb˙gvingarnar hava hv°r sŠr til endamßls, at nŠmingarnir eftir lokna ˙tb˙gving hava f°rleika at r°kja uppgßvur ß almanna- og heilsu°kinum, samanber žž 6 og 7.
Stk. 5. ┌tb˙gvingarnar ver­a lagdar til rŠttis vi­ fyriliti fyri teimum almanna-, heilsu- og starvsfˇlkapolitisku mßlunum ß teimum starvs°kjum, sum ˙tb˙gvingarnar fevna um, og tŠr skulu lagast til galdandi f°rleikakr°v. Harumframt skulu ˙tb˙gvingarnar geva nŠmingunum m°guleika at nema lestrarf°rleika vi­ atliti at hŠgri ˙tb˙gving.

ž 2. ┌tb˙gvingarnar ver­a skipa­ar solei­is, at skift ver­ur millum starvsvenjing ß upplŠringarplßssum og undirvÝsing Ý sk˙la, og tŠr enda hv°r sŠr vi­ st°­umeti.

ž 3. Landsstřrisma­urin ßsetir nŠrri reglur um ˙tb˙gvingarnar herundir um kr°v, prˇvt°kuuppgevingar, prˇvt°kur, prˇvd°ming, prˇvt°l og ummŠli fyri hv°rja ˙tb˙gving sŠr.

Kapittul 2
Atgongd til ˙tb˙gvingarnar

ž 4. Atgongd til ˙tb˙gvingina til heilsuhjßlpara er treyta­ av, at ums°kjari

1) Ý minsta lagi hevur 1 ßrs starvsligar royndir ella a­ra ˙tb˙gving eftir loknan fˇlkask˙la (9. flokk) ella
2) hevur a­rar royndir, svarandi til kr°vini Ý nr. 1.

Stk. 2. Lei­sla sk˙lans ger av, um kr°vini eftir stk. 1 eru rokkin.

ž 5. Atgongd til ˙tb˙gvingina til heilsur°ktara er treyta­ av, at ums°kjari

  1. hevur ˙tb˙gving sum heilsuhjßlpari ella

  2. Ý minsta lagi hevur 1 ßrs vi­komandi f°rleika grunda­an ß anna­hv°rt ˙tb˙gving ella starvsroyndir ella eina samanseting av hesum bß­um ella

  3. hevur loki­ sj˙krahjßlpara-, r°ktara-, r°ktarheimsatst°­ara- ella Ýtrivsveglei­ara˙tb˙gving.

Stk. 2. Lei­sla sk˙lans ger av, um kr°vini eftir stk. 1 eru rokkin.

Kapittul 3
┌tb˙gvingarskipanin

ž 6. ┌tb˙gvingin til heilsuhjßlpara tekur 1 ßr og hevur til endamßls at geva f°rleika at r°kja grundleggjandi stu­uls-, r°ktar- og umsorganaruppgßvur, har br˙karin břr.
Stk. 2. NŠmingarnir skulu kunna velja almennar lŠrugreinir mˇti stytting av starvsvenjingini. Tˇ kann starvsliga upplŠringartÝ­in Ý mesta lagi ver­a stytt 1 mßna­.

ž 7. ┌tb˙gvingin til heilsur°ktara tekur 1Ż ßr og hevur til endamßls at geva f°rleika til sjßlvst°­ugt at r°kja og leggja til rŠttis Ýtrivs- og umsorganaruppgßvur, herundir samskipandi og undirvÝsingarligt virksemi, og til sjßlvst°­ugt at r°kja grundleggjandi heilsu- og sj˙krar°ktaruppgßvur ß almanna- og heilsu°kinum.
Stk. 2. NŠmingarnir skulu kunna velja almennar lŠrugreinir mˇti stytting av starvsvenjingini. Tˇ kann starvsliga upplŠringartÝ­in Ý mesta lagi ver­a stytt 1Ż mßna­.

ž 8. Landsstřrisma­urin ßsetir reglur um uppt°ku til ˙tb˙gvingina og um sk˙lasamstarv.
Stk. 2. Uppt°ka av nŠmingum til ˙tb˙gvingarnar sambŠrt hesi lˇg skal Ý st°rst m°guligan mun lagast eftir t°rvinum ß almanna- og heilsu°kinum.

ž 9. NŠmingi, sum hevur ta­ fyri ney­ini, kann ver­a givin serundirvÝsing og annar sernßmsfr°­iligur stu­ul.
Stk. 2. NŠmingi ver­ur veitt rß­ og veglei­ing vi­vÝkjandi ˙tb˙gvingini og persˇnligum vi­urskiftum.
Stk. 3. Landsstřrisma­urin ßsetir gj°llari reglur fyri tey Ý stk. 1 og stk. 2 nevndu vi­urskifti.

ž 10. Landsstřrisma­urin ßsetir reglurnar fyri ˙tb˙gvingarnar.
Stk. 2. ┌tb˙gvingarreglurnar ver­a lagdar solei­is til rŠttis, at samanhangur er millum starvsligu upplŠringina og sk˙laundirvÝsingina.
Stk. 3. Almennar lŠrugreinir kunnu bjˇ­ast, samanber ž 6, stk. 2 og ž 7, stk. 2.
Stk. 4. Landsstřrisma­urin ßsetir reglur um, at persˇnar vi­ serligum ˙tb˙gvingar- ella starvsligum fyritreytum ver­a frÝtiknir fyri partar av ˙tb˙gvingunum, samanber ž 6, stk. 1 og ž 7, stk. 1.
Stk. 5. Landsstřrisma­urin ßsetir reglur, i­ eru ney­ugar fyri at seta Ý gildi sßttmßlar millum Nor­urlond.

ž 11. Prˇvt°kur ver­a skipa­ar eftir reglum, sum landsstřrisma­urin ßsetir.
Stk. 2. Reglur um d°ming og reglur um, hvussu prˇvskj°l ver­a tilevna­ og ˙tflřggja­, ver­a ßsettar av landsstřrismanninum.

Kapittul 4
Sk˙laskipanin o.a.

ž 12. UndirvÝsingin fer fram Ý sk˙la, sum er gˇ­kendur av landsstřrismanninum.

ž 13. Starvsliga upplŠringin fer fram ß upplŠringarplßssum, i­ eru gˇ­kend av sk˙lanum og ˙tb˙gvingarrß­num Ý felag.
Stk. 2. Lei­sla sk˙lans og ˙tb˙gvingarrß­i­ hava Ý felag ßbyrgdina av at tryggja t°rvin ß upplŠringarplßssum.
Stk. 3. Starvsligu upplŠringarplßssini hava ßbyrgdina av starvsvenjingini, herundir at veglei­a nŠmingin.

ž 14. ┌trei­slurnar av sk˙laundirvÝsingini og av starvsvenjingini ver­a goldnar ˙r landskassanum.
Stk. 2. ┌tb˙gvingarrß­i­ skal ummŠla fÝggjarŠtlan sk˙lans, ß­renn hon ver­ur send landsstřrismanninum.

ž 15. ┌tb˙gvingin eftir hesi lˇg er ˇkeypis fyri nŠmingin.
Stk. 2. Landsstřrisma­urin kann ßseta reglur um gjald fyri ˙trei­slur til undirvÝsingartilfar.

ž 16. Landsstřrisma­urin ßsetir nŠrri reglur um lei­sluvi­urskiftini Ý ˙tb˙gvingunum.
Stk. 2. Lei­sla sk˙lans setir Ý starv og loysir ˙r starvi lŠrarar og onnur starvsfˇlk sk˙lans.
Stk. 3. Landsstřrisma­urin ßsetir reglur um f°rleikakr°vini til lei­slu sk˙lans og lŠrararnar.

ž 17. Lei­sla sk˙lans hevur mˇtvegis landsstřrismanninum ta dagligu fyrisitingarligu og fÝggjarligu lei­sluna av sk˙lanum um hendi.
Stk. 2. Lei­sla sk˙lans, sbr. ž 16, hevur ta fakligu lei­sluna av sk˙lanum og ˙tb˙gvingunum um hendi og hevur ßbyrgdina av, at ˙tb˙gvingarnar ver­a framdar samsvarandi teimum reglum, i­ ßsettar eru vi­ atliti at galdandi f°rleikakr°vum.

Kapittul 5
Rß­sskipanin

ž 18. Landsstřrisma­urin setir eitt ˙tb˙gvingarrß­, sum Ý ummŠlum sÝnum til landsstřrismannin vi­ger mßl um almanna- og heilsu˙tb˙gvingarnar sambŠrt teimum heimildum, tÝ eru givnar.
Stk. 2. Gj°llari reglur vi­vÝkjandi ˙tb˙gvingarrß­num ver­a ßsettar av landsstřrismanninum.
Stk. 3. Reglurnar sambŠrt stk. 2 skulu greitt lřsa mannagongdina fyri rß­sarbei­i­, heruppiÝ skrivstovuhjßlp og ˙trei­slur til ˙tb˙gvingarrß­i­, tilnevning og val av rß­slimum og um atkv°­ugrei­slur.

ž 19. ┌tb˙gvingarrß­i­ hevur 5 limir. Rß­slimirnir ver­a valdir fyri fřra ßr. Fyri hv°nn rß­slim ver­ur ein varalimur valdur.
Stk. 2. Landsstřrisma­urin velur formannin.
Stk. 3. Landsstřrisma­urin tilnevnir limir, i­ skulu hava fakligt innlit Ý tey arbei­s°ki, sum lˇgin um almanna- og heilsu˙tb˙gvingarnar fevnir um.
Stk. 4. ┌tb˙gvingarrß­i­ kann eftir t°rvi innkalla serk°na hjßlp til at m°ta ß rß­sfundum.

ž 20. ┌tb˙gvingarrß­i­ ger ummŠli til landsstřrismannin um:

  1. reglur um ˙tb˙gvingarnar sum heild og hv°rja ˙tb˙gving sŠr, sbr. ž 3,
  2. reglur um uppt°ku Ý sk˙la og um sk˙lasamstarv, sbr. ž 4, stk. 2, ž 5, stk. 1 og ž 8, stk. 1,
  3. reglur um serundirvÝsing og sernßmsfr°­iligan stu­ul, sbr. ž 9, stk. 1,
  4. reglur um rß­ og veglei­ing til nŠmingin vi­vÝkjandi ˙tb˙gvingini og persˇnligum vi­urskiftum, sbr. ž 9, stk. 2,
  5. ˙tb˙gvingarreglur vi­ gj°llari ßsetingum, sbr. ž 10, stk. 1,
  6. frÝt°ku fyri partar av ˙tb˙gvingini, sbr. ž 10, stk. 4,
  7. reglur um prˇvt°ku, sbr. ž 11, stk. 1,
  8. reglur um d°ming, og hvussu ˙tb˙gvingarskj°l ver­a tilevna­ og ˙tflřggja­, sbr. ž 11, stk. 2,
  9. fÝggjarŠtlan sk˙lans, sbr. ž 14, stk. 2,
  10. reglur um gjald fyri undirvÝsingartilfar, sbr. ž 15, stk. 2,
  11. reglur um lei­sluvi­urskiftini Ý ˙tb˙gvingunum, sbr. ž 16, stk.1,
  12. reglur um f°rleika, sbr. ž 16, stk. 3,
  13. t°rvin at endurnřggja reglur og at koma vi­ uppskoti um hetta, sbr. ž 21, stk. 2,

Stk. 2. ┌tb˙gvingarrß­i­ skal eisini

  1. gˇ­kenna og tryggja t°rvin ß upplŠringarplßssum, sbr. ž 13, stk. 1 og 2,
  2. gˇ­kenna lesiŠtlanir, smb. ž 21, stk. 1.

Stk. 3. ┌tb˙gvingarrß­i­ kann eftir ßheitan rß­geva landsstřrismanninum um, hvussu ˙tb˙gvingarskipanin eigur at ver­a l°gd til rŠttis, so at sett mßl og kr°v ver­a rokkin, og ta­ kann av sÝnum eintingum umr°­a og bera fram alt, i­ ta­ heldur hava třdning fyri ˙tb˙gvingarnar.

ž 21. Sk˙lin skal gera lesiŠtlanir, sum neyvt lřsa innihaldi­ Ý undirvÝsingini vi­ st°­i Ý teimum reglum, i­ sambŠrt ž 3 eru ßsettar fyri hv°rja ˙tb˙gving sŠr. LesiŠtlanirnar skulu gˇ­kennast av ˙tb˙gvingarrß­num.
Stk. 2. Sk˙lin og ˙tb˙gvingarrß­i­ eiga eisini at fylgja vi­, um t°rvur er ß at endurnřggja nevndu reglur og at koma vi­ uppskoti um hetta.

Kapittul 6
KŠrurŠttur

ž 22. Avger­ir, sum lei­sla sk˙lans tekur vi­ atliti at ˙tb˙gvingar-, undirvÝsingar- og prˇvt°kuvi­urskiftum, kunnu kŠrast til landsstřrismannin.
Stk. 2. KŠrast kann Ý seinasta lagi 4 vikur eftir, at kŠrarin hevur fingi­ frßbo­an um avger­ina.
Stk. 3. Landsstřrisma­urin kann sÝggja burtur frß kŠrufreistini, tß i­ serlig vi­urskifti gera seg galdandi.

ž 23. Landsstřrisma­urin kann ßseta, at heimildin eftir ž 22 kann leggjast til eina kŠrunevnd.

Kapittul 7
Gildissetan

ž 24. Henda lˇg kemur Ý gildi 1. august 1999. 

Almennar vi­merkingar
Eingin f°roysk lˇggßva er nakrantÝ­ sett Ý gildi um almanna- og heilsu˙tb˙gvingar. Tey fˇlk, sum hava nomi­ ˙tb˙gving ß hesum °ki, hava veri­ ß sk˙la Ý Danmark, og har tiki­ ˙tb˙gvingina eftir galdandi donskum ˙tb˙gvingarreglum. Tˇ hevur veri­ skipa­ fyri skei­i o.°. Ý F°royum.

═ 1991 settu danir Ý gildi nřggja lˇg um grundleggjandi almanna- og heilsu˙tb˙gvingar. Ta­ er vi­ st°­i Ý hesi ˙tb˙gvingarskipan, at uppskoti­ um eina f°royska lˇg um almanna- og heilsu˙tb˙gvingar er gj°rt.

═ teimum yvirskipa­u mßlsetningunum fyri menningina Ý almanna- og heilsuverkinum ver­ur tosa­ um t°rvin ß brei­um f°rleika, minking av fakm°rkum og ynski um, at almanna- og heilsu˙tb˙gvingarnar eru ein samanhangandi ˙tb˙gvingarskipan og harvi­ li­ur Ý tilbo­unum um vinnurŠtta­a ˙tb˙gving.

Stu­uls-, r°ktar- og umsorganar°ki­ fevnir um eitt so stˇrt ˙tb˙gvingar- og arbei­s°ki, at ta­ ver­ur mett at vera grundarlag fyri eini sjßlvst°­ugari ˙tb˙gvingarskipan ß j°vnum f°ti vi­ a­rar ˙tb˙gvingarskipanir.

Lˇgaruppskoti­ um heilsuhjßlpara˙tb˙gving og heilsur°ktara˙tb˙gving f°rir vi­ sŠr eina umlegging av ˙tb˙gvingunum ß stu­uls-, r°ktar- og umsorganar°kinum, hv°rs endamßl er at byggja upp samanhangandi ˙tb˙gvingar Ý sta­in fyri allar tŠr n˙verandi einst°ku ˙tb˙gvingarnar, sum ikki eru samskipa­ar.

Tß i­ metast skal um, hvussu nˇgvir ums°kjarar skulu takast upp til heilsu˙tb˙gvingarnar, kann hetta m.a. gerast vi­ st°­i Ý teimum st°rvum, sum eru ß stu­uls-, r°ktar- og umsorganar°kinum Ý heilsuverkinum. Umlei­ 600 fˇlk hava ˙tb˙gving/skei­ ß umr°dda °ki. Ver­ur rokna­ vi­, at starvstÝ­in er 40 ßr, fara eini 15 fˇlk ˙r skipanini hv°rt ßr. Haraftrat kann roknast vi­, at eins nˇgv fara ˙r skipanini ß annan hßtt (vegna sj˙ku ella fara Ý anna­ starv o.s.fr.), solei­is at umlei­ 30 fˇlk tilsamans fara ˙r skipanini hv°rt ßr.

Til tess at n°kta t°rvin ß heilsuhjßlparum Ý sta­in fyri tey, sum fara ˙r skipanini, skulu 2 flokkar takast upp ß hv°rjum ßri. Rokna­ er vi­, at helvtin av teimum, sum hava loki­ heilsuhjßlpara˙tb˙gvingina fara vÝ­ari til heilsur°ktara˙tb˙gvingina, og skal sostatt 1 flokkur takast upp hv°rt 1 1/2 ßr. Samanlagt vera vanliga sostatt 3 flokkar undir ˙tb˙gving um ßri­. Vi­ ta­, at sk˙lagongdin er 1/3 av samla­u ˙tb˙gvingartÝ­ini, svarar hetta til, at 1 flokkur er Ý mi­al Ý sk˙la alt ßri­. ┴rligu undirvÝsingar˙trei­slurnar ver­a mettar at ver­a umlei­ kr. 525.000. Harumframt mß roknast vi­ ˙trei­slum Ý smb. vi­ starvsvenjing, og ver­a hesar mettar til uml. kr. 250.000 um ßri­.

MŠlt ver­ur til bert at taka 1 flokk upp til heilsuhjßlpara˙tb˙gvingina hetta fyrsta ßri­ (sk˙laßri­ 1999/2000) og somulei­is bert at taka 1 flokk av ums°kjarum, sum frammanundan l˙ka uppt°kukr°vini, upp til heilsur°ktara˙tb˙gvingina. Av hesum ver­a undirvÝsingar˙trei­slurnar Ý verandi fÝggjarßri (1999) mettar til kr. 160.000.

Umframt vanligu ˙tb˙gvingarskipanina kunnu verandi starvsfˇlk, sum anna­hv°rt hava ˙tb˙gving/skei­ ella royndir, ver­a tikin upp til ˙tb˙gving eftir einari uppsk˙lingarskipan. Talan kann ver­a um eini 300 fˇlk. Mi­al sk˙lagongdin er rokna­ til 15 vikur.

MŠlt ver­ur til, at fyrsti uppsk˙lingarflokkur Ý fyrsta lagi ver­ur tikin upp Ý januar 2000, m.a. av tÝ at ta­ er umrß­andi at fßa vanligu ˙tb˙gvingina Ý gongd og Ý n°kurlunda skipa­ar karmar, ß­renn fari­ ver­ur undir uppsk˙lingarskipanina.

═ sk˙laßrinum 1999/2000 (t.v.s. Ý vßrhßlvuni 2000) ver­ur 1 flokkur tikin upp til 15 vikurs undirvÝsing og sÝ­ani 1 flokkur hv°rt hßlvßr. UndirvÝsingar˙trei­slurnar um ßri­ umframt a­rar undirvÝsingar˙trei­slur ver­a mettar til kr. 400.000. Av hesum ver­a ongar ˙trei­slur Ý verandi fÝggjarßri (1999).

┌trei­slurnar til undirvÝsingarh°li ver­a mettar til 350.000 kr. um ßri­ ella kr. 175.000 Ý verandi fÝggjarßri. ┌trei­slurnar til ˙tb˙gvingarrß­i­ ver­a mettar til kr. 30.000 um ßri­.

Samla­u ˙trei­slurnar Ý verandi fÝggjarßri (1999) ver­a sostatt kr. 160.000 + 175.000 = kr. 335.000. Harumframt koma umlei­ kr. 200.000 til ˙tger­, og ˙trei­slurnar til 1 starvsfˇlk (frß seinnu helvt av 1999), Ýstandsetan og klßrgering ver­a mettar til kr. 250.000. ┌trei­slurnar til ˙tb˙gvingarrß­i­ ver­a mettar til uml. kr. 20.000 Ý 1999. Samla­ar ˙trei­slur Ý 1999 ver­a sostatt kr. 815.000. Henda upphŠdd er ikki sett av ß L°gtingsins FÝggjarlˇg fyri 1999.

TŠr ßrligu ˙trei­slurnar Ý fÝggjarßrinum 2000 og frameftir ver­a kr. 525.000 + 250.000 + 400.000 + 350.000 + 300.000 = kr. 1.825.000.

Av tÝ at umbo­ fyri stovnar og fel°g hava veri­ umbo­a­ Ý nevndini til at gera uppskot um lˇg, er uppskoti­ ikki sent stovnum ella fel°gum til ummŠlis.

Serligar vi­merkingar

Vi­merkingar til hv°rja einstaka grein
Til ž 1. Starvs°ki­ hjß heilsuhjßlparum er Ý h°vu­sheitum innan fyribils ella varandi heimahjßlp, heimasj˙krar°kt, vardar b˙stovnar og sambřlir. Starvs°ki­ hjß heilsur°ktararum er Ý h°vu­sheitum ß somatiskum og psykiatriskum sj˙krah˙sum, r°ktarheimum, sambřlum, hjß likamliga breka­um og Ý sambandi vi­ eldrar°ktina.

TŠr vanligu arbei­suppgßvur ß hesum °kjum eru:

Til ž 1, stk. 4. Endamßli­ vi­ ˙tb˙gvingini til heilsuhjßlpara er at geva nŠmingunum fyritreytir fyri at veita br˙karum/familjum arbei­sligan og persˇnliga stu­ul Ý tÝ dagliga; at stu­la, aktivera vi­ tÝ fyri eyga at kunna var­veita vanligan lÝvshßtt, og at r°kja grundleggjandi sj˙krar°ktarveitingar vi­vÝkjandi stu­li, r°kt og umsorgan ß tÝ primera almanna- og heilsu°kinum.

Endamßli­ vi­ ˙tb˙gvingini til heilsur°ktara er at geva nŠmingunum fyritreytir fyri at meta um ney­uga t°rvin og fyri sjßlvst°­ugt at r°kja og tilrŠttaleggja samskipa­ar umsorganaruppgßvur og aktiverandi arbei­i. Hetta fevnir eisini um stimulering af fysiskum, intellektuellum og skapandi eginleikum fyri einstakar borgarar og bˇlkar av borgarum. ┌tb˙gvingin hevur harumframt til endamßls at geva nŠmingunum fyritreytir fyri at meta um ney­uga t°rvin og fyri sjßlvst°­ugt at r°kja grundleggjandi heilsu- og sj˙krar°ktarveitingar vi­vÝkjandi stu­li, r°kt og umsorgan ß tÝ primera og sekundera almanna- og heilsu°kinum.

Til ž 1, stk. 5. ┌tb˙gvingin sum heilsur°ktari gevur eisini atgongd til a­rar hŠgri ˙tb˙gvingar ß almanna- og heilsu°kinum - t.d. ˙tb˙gving til sj˙krasystir og ljˇsmˇ­ir.

Til ž 2. ┌tb˙gvingarnar ver­a skipa­ar solei­is, at skift ver­ur millum starvsvenjing ß upplŠringarplßssum og undirvÝsing Ý sk˙la. Sk˙lagongdin er uml. 1/3 av ˙tb˙gvingartÝ­ini.

┌tb˙gvingin til heilsuhjßlpara fevnir um sk˙laundirvÝsing og starvsvenjing Ý stu­li, r°kt og umsorgan av fˇlkum vi­ t°rvi ß arbei­sligum og persˇnligum stu­li, aktivering og grundleggjandi sj˙krar°kt, har br˙karin břr.

┌tb˙gvingin til heilsur°ktara fevnir um sk˙laundirvÝsing og starvsvenjing vi­vÝkjandi umsorgan og aktivering av einstakum borgarum og bˇlkum av borgarum, serliga eldri og breka­um. Eisini fevnir heilsur°ktara˙tb˙gvingin um grundleggjandi heilsu- og sj˙krar°kt av sj˙klingum og vi­skiftafˇlkum vi­ likamligum, sßlarligum og sosialum t°rvi.

┌tb˙gvingarnar eru skipa­ar Ý eindir (modulum) vi­ sk˙laundirvÝsing og starvsvenjing, i­ fevna um ymisk starvs°ki, solei­is at nŠmingarnir fßa fj°lbroyttar royndir ß tÝ primera og sekundera stu­uls-, r°ktar- og umsorganar°kinum.

Sk˙lin skal skipa fyri, at starvsvenjingin er Ý samsvari vi­ ßsetingarnar Ý ˙tb˙gvingarskipanini, sbr.ž 10.

Til ž 3. Landsstřrisma­urin ßsetir endaligu ˙tb˙gvingarreglurnar. Landsstřrima­urin setir eitt ˙tb˙gvingarrß­, sum ger og samtykkir reglur fyri hv°rja ˙tb˙gving sŠr og letur landsstřrimanninum sÝtt ummŠli.

Til ž 4 og ž 8. Atgongdin til ˙tb˙gvingar°ki­ skal, Ý so stˇran mun sum til ber, grundast ß heildarmeting av f°rleika ums°kjaranna til ˙tb˙gving og arbei­i Ý vi­komandi starvs°ki, heldur enn ß formligar uppt°kutreytir og avmarkingarreglur fyri uppt°ku.

Fyri ung, sum koma beinlei­is ˙r fˇlkask˙lanum (9. flokki), og fyri onnur, sum hava t°rv ß tÝ, ver­ur sett sum krav, at tey Ý minsta lagi hava 1 ßrs starvsligar royndir ella ˙tb˙gving. Sum ˙tb˙gving ver­ur mett, at t.d. st°­is˙tb˙gving ß yrkissk˙la er eitt hˇskandi uppt°kugrundarlag hjß teimum, sum ikki l˙ka vanligu uppt°kutreytirnar.

Ors°kin til hesi kr°v er, at mett ver­ur, at ˙tb˙gvingarst°­i­ Ý 9. flokki ikki Ý sjßlvum sŠr er n°ktandi grundarlag fyri at fara undir ˙tb˙gving til heilsuhjßlpara. Samstundis ver­ur mett ney­ugt, at ung, i­ koma beinlei­is ˙r 9. flokki, hava t°rv ß at mennast meira fakliga og persˇnliga til tess at megna tey kr°v, sum fylgja vi­ ˙tb˙gvingini til heilsuhjßlpara. Mett er, at kravi­ um Ý minsta lagi at hava 1 ßrs starvsligar royndir ella ˙tb˙gving gevur nŠmingunum munandi betri m°guleikar at fyrireika seg til at fara undir ˙tb˙gvingina, heldur enn bert at ßseta eitt aldursmark.

A­rar royndir enn tŠr omanfyri nevndu, eru serliga Štla­ar tilkomnum, sum ikki hava 9. flokk. Her ver­ur serliga hugsa­ um teir heimahjßlparar, sum eru Ý skipanini Ý dag. Umframt at fßa atgongd til hesa ˙tb˙gving eftir hesi grein, kunnu teir fßa stytt lŠrutÝ­ina, um teir l˙ka kr°vini Ý ž 10, stk. 4.

Til ž 5 og ž 8. Uppt°kukr°vini til heilsur°ktara˙tb˙gvingina er anna­hv°rt lokin ˙tb˙gving til heilsuhjßlpara ella onnur vi­komandi ˙tb˙gving ß mi­nßmsstigi, t.d. vi­komandi st°­is˙tb˙gving ß yrkissk˙la.

Tann, sum Ý minsta lagi hevur 1 ßrs f°rleika, grunda­an ß anna­hv°rt vi­komandi ˙tb˙gving ella starvsroyndir ella eina samanseting av hesum bß­um, hevur eisini atgongd til heilsur°ktara˙tb˙gvingina. Her ver­ur m.a. hugsa­ um ˙tb˙gvingar, sum ikki eru nevndar Ý ž 5, stk. 1, nr. 3. F°rleikakr°vini svara Ý slÝkum f°rum til kr°vini sambŠrt ž 5, stk. 1, nr. 1.

Til žž 6 og 7. Stu­uls-, r°ktar- og umsorganar°ki­ fevnir um eitt so stˇrt ˙tb˙gvingar- og arbei­s°ki, at ta­ ver­ur mett at vera grundarlag fyri sjßlvst°­ugari ˙tb˙gvingarskipan ß j°vnum f°ti vi­ a­rar ˙tb˙gvingarskipanir. Javnsetanin vi­ a­rar ˙tb˙gvingar setir kr°v um eina grei­a profilering og uppbygging, grunda­ ß fyritreytir og kr°v fyri hetta °ki.

┌tb˙gvingin til heilsuhjßlpara varir 1 ßr og ˙tb˙gvingin til heilsur°ktara 1Ż ßr. ┌tb˙gvingarnar fevna um bŠ­i starvsliga lŠru ß upplŠringarplßssum og undirvÝsing Ý sk˙la Ý lutfallinum 2 til 1, tˇ sbr. ž 6, stk. 2 og ž 7, stk. 2.

Til ž 9. NŠmingur, sum hevur ta­ fyri ney­ini, kann fßa serundirvÝsing og annan sernßmsfr°­iligan stu­ul. NŠmingur kann eisini fßa rß­ og veglei­ing vi­vÝkjandi ˙tb˙gvingini og persˇnligum vi­urskiftum. Her ver­ur eisini hugsa­ um rß­ og veglei­ing, ß­renn fari­ ver­ur undir ˙tb˙gvingina.

Til ž 10, stk. 1. Sk˙laundirvÝsingin Ý sambandi vi­ ˙tb˙gvingina til heilsuhjßlpara fevnir um kravdar lŠrugreinir og vallŠrugreinir. Kravdu lŠrugreinirnar fevna um fylgjandi fak°ki:
- Praktiskar yrkislŠrugreinir,
- Mentanaraktivitetsfakligar yrkislŠrugreinir
- Pedagogisk-psykologiskar yrkislŠrugreinir
- Almanna- og samfelagsfakligar yrkislŠrugreinir
- YrkislŠrugreinir vi­vÝkjandi r°kt.

Praktisku yrkislŠrugreinirnar fevna um f°­slulŠru, h˙sarhald, herundir reinger­, vasking, innkeyp, matger­, arbei­isr°rslur og lyftiteknikk, umframt persˇnligan stu­ul, herundir umsorgan, persˇnligt reinf°ri, ˙r- og ÝlŠting o.a.

Starvsliga upplŠringin Ý sambandi vi­ ˙tb˙gvingina til heilsuhjßlpara fevnir um tÝ­arskei­, sum Ý h°vu­sheitum fevna um arbei­sligan og persˇnligan stu­ul, aktivering og grundleggjandi sj˙krar°kt.

Mßlsetningurin vi­ starvsligu upplŠringini er, at nŠmingarnir:

Sk˙laundirvÝsingin Ý sambandi vi­ ˙tb˙gvingina til heilsur°ktara fevnir um kravdar lŠrugreinir og vallŠrugreinir. Kravdu lŠrugreinirnar fevna um fylgjandi fak°ki:
- YrkislŠrugreinir vi­vÝkjandi fyriskipan
- Almanna- og samfelagsfakligar yrkislŠrugreinir
- Mentanaraktivitetsfakligar yrkislŠrugreinir
- Pedagogiskar-psykologiskar yrkislŠrugreinir
- Medisinskar yrkislŠrugreinir
- YrkislŠrugreinir vi­vÝkjandi sj˙krar°kt

YrkislŠrugreinir vi­vÝkjandi fyriskipan fevna um arbei­s- og lei­sluskipan, samstarvslŠru, arbei­smarkna­arvi­urskifti og arbei­sumhv°rvi.

Starvsliga upplŠringin Ý sambandi vi­ ˙tb˙gvingina til heilsur°ktara fevnir um longri tÝ­arskei­, sum Ý h°vu­sheitum fevna um umsorgan, aktivering og grundleggjandi heilsu- og sj˙krar°kt.

Mßlsetningurin vi­ starvsligu upplŠringini er, at nŠmingarnir:

Til ž 10, stk. 3. Almennar lŠrugreinir, sum t.d. alisfr°­i, evnafr°­i st°ddfr°­i og mßlsligar lŠrugreinir, kunnu takast mˇti stytting av starvsvenjingini. Hesar lŠrugreinir kunnu takast samstundis, sum sjßlv ˙tb˙gvingin fer fram. NŠmingurin fŠr frÝ frß starvsvenjingini fyri at taka lut Ý undirvÝsingini Ý almennu lŠrugreinunum. Um sk˙lin ikki gevur undirvÝsing Ý tÝlÝkum almennum lŠrugreinum, kunnu tŠr takast ß °­rum gˇ­kendum sk˙la.

Til ž 10, stk. 4. Landsstřrisma­urin leggur dent ß, at ta­ Ý mest m°guligan mun ver­ur tiki­ fyrilit fyri ˙tb˙gvingum ella starvsroyndum, i­ ums°kjarar hava frammanundan, solei­is at nŠmingarnir ikki ver­a noyddir at taka partar av ˙tb˙gvingini, sum teir longu frammanundan hava. Talan nřtist ikki burturav at ver­a um tÝlÝkar fyritreytir ß almanna- og heilsu°kinum, men kann eisini ver­a tilsvarandi fyritreytir ß °­rum avvar­andi starvs°kjum, sum kunnu metast ßjavnt vi­ slÝkar fyritreytir ß almanna- og heilsu°kinum.

Landsstřrisma­urin ßsetir reglur um, at nŠmingar vi­ vi­komandi ˙tb˙gvingum ella starvsligum fyritreytum skulu sleppa undan p°rtum av ˙tb˙gvingunum. Tˇ kann ikki gevast loyvi til, at nŠmingar sleppa undan royndum fyri samla­u ˙tb˙gvingini, ella fyri serliga tř­andi p°rtum av ˙tb˙gvingini Ý tÝlÝkan mun, at ˙tb˙gvingin ella royndir ikki kunnu metast at ver­a gj°gnumf°rdar.

Heimahjßlparar, sum seinastu 5 ßrini hava starvast vi­ beinlei­is stu­uls-, r°ktar- og umsorganaruppgßvum Ý samanlagt minst 3 ßr, vi­ minst 24 arbei­stÝmum um vikuna, hava m°guleika at ˙tb˙gva seg til heilsuhjßlpara. Teir skulu taka somu sk˙laundirvÝsing sum heilsuhjßlparar, men av tÝ at teir hava nˇgvar royndir sum heimahjßlparar, fßa teir gˇ­skriva­ tann partin av starvsvenjingini. Vi­ at velja hesa loysnina varir ˙tb˙gvingin bert 26 vikur. ┌tb˙gvingin fevnir um ßst°­iliga undirvÝsing Ý 12 vikur og starvsvenjing Ý 14 vikur ß r°ktarheimum, eldrasambřlum ella ß eldratilhaldum (dagtilhaldum).

Sj˙krahjßlparar, sum seinastu 5 ßrini hava starvast vi­ beinlei­is stu­uls-, r°ktar- og umsorganaruppgßvum Ý samanlagt minst 3 ßr, vi­ minst 24 arbei­istÝmum um vikuna, hava m°guleika at ˙tb˙gva seg til heilsur°ktara vi­ at taka Ż ßrs ßst°­iliga undirvÝsing og Ż ßrs starvsvenjing innan somatiska, psykiatriska og primera °ki­. Starvsvenjingin ver­ur l°gd solei­is til rŠttis, at sj˙krahjßlparar, hv°rs starvsroyndir serliga stava frß einum av nevndu starvs°kjum, fßa meginpartin av starvsvenjingini innan hini bŠ­i starvs°kini, i­ teir ikki hava. T.d. skal ein nŠmingur vi­ royndum ß somatiska °kinum einamest fßa starvsvenjing innan psykiatriska og primera °ki­. ┴ henda hßtt ver­ur roynt at tryggja, at nŠmingarnir fßa kunnleika til °ll vi­komandi starvs°ki.

R°ktarheimsassistentar, sum seinastu 5 ßrini hava starvast vi­ beinlei­is stu­uls-, r°ktar- og umsorganaruppgßvum Ý samanlagt minst 3 ßr, vi­ minst 24 arbei­stÝmum um vikuna, hava m°guleika at ˙tb˙gva seg til heilsur°ktara vi­ at taka atst°­iliga undirvÝsing Ý 8-10 vikur og starvsvenjing Ý 13-16 vikur. Starvsvenjingin skal Ý mestan mun takast ß somatiska °kinum. Eftir lokna uppt°kuroynd eru m°guleikar fyri at gˇ­skriva upp til 1 ßr og 3 mßna­ir til sj˙krasystra˙tb˙gvingina.

R°ktarar (pleygarar), sum seinastu 5 ßrini hava starvast vi­ beinlei­is stu­uls-, r°ktar- og umsorganaruppgßvum Ý samanlagt minst 3 ßr, vi­ minst 24 arbei­stÝmum um vikuna, hava m°guleika at ˙tb˙gva seg til heilsur°ktara, vi­ at taka atst°­iliga undirvÝsing Ý 15-18 vikur og starvsvenjing Ý 13-16 vikur. Starvsvenjingin skal Ý mestan mun takast ß primera °kinum.

═ Danmark kunnu Ýtrivsveglei­arar s°kja um gˇ­skriving fyri ˙tb˙gving sÝna Ý teimum nřggju almanna- og heilsu˙tb˙gvingunum.

Til ž 11. Sk˙lin gevur prˇvskjal eftir lokna heilsuhjßlpara- og heilsur°ktara˙tb˙gving. Prˇgvi­ skal vÝsa ˙rslitini av teimum royndum, i­ tiknar eru, ˙rslitini av starvsligum uppgßvum og st°­umetum. Royndirnar Ý sambandi vi­ sk˙lagongdina skulu vera skrivligar, munnligar ella bŠ­i skrivligar og munnligar. Starvvenjingin og kravdar starvsligar uppgßvur ver­a mettar vi­ st°­uroyndum. ┌tb˙gvingarnar enda vi­ einari ßst°­isroynd. Fyri teir nŠmingar, sum fßa stytt um lŠrutÝ­ina eftir ž 10, stk. 4, eru somu reglur galdandi fyri royndir og d°ming sum fyri vanligar nŠmingar.

Ta­ starvsheiti­, i­ ˙tb˙gvingin gevur rŠtt til, skal standa ß prˇvskjalinum, sum annars eisini skal vÝsa fakliga ˙tb˙gvingar°ki­, tÝmatali­, longdina ß starvsvenjingini og hv°rjum starvsligum upplŠringarplßssum, nŠmingurin hevur veri­ ß.

Til ž 12. UndirvÝsingin Ý heilsuhjßlpara- og heilsur°ktara˙tb˙gvingunum fer fram Ý sk˙la, sum er gˇ­kendur av landsstřrismanninum til at geva hesa ˙tb˙gving, sbr. ž 10.

Til ž 13. ┌tb˙gvingarrß­i­ gˇ­kennir og tryggjar t°rvin ß upplŠringarplßssum saman vi­ sk˙lanum. Veglei­ingin og venjingin, sum nŠmingurin skal fßa ß upplŠringarplßssinum Ý ˙tb˙gvingini, skal veitast av starvsfˇlki, i­ hevur ney­ugan f°rleika. Sk˙lin veglei­ir upplŠringarplßssini um tilrŠttaleggingina av hesum.

Til ž 14 og ž 17. Lei­sla sk˙lans hevur fakligu ßbyrgdina av, at ˙tb˙gvingarnar ver­a framdar innan ßsettu karmarnar Ý hesi lˇg, og hevur eisini fyrisitingarligu ßbyrgdina, umframt fÝggjarligu ßbyrgdina innan jßttanina til sk˙lan.  

Til ž 15. At sk˙lagongdin er ˇkeypis fyri nŠmingarnar merkir, at sk˙lin ikki kann krevja gjald frß nŠmingum fyri sk˙lagongdina ella fyri upplŠringina ß upplŠringarplßssum.

Til ž 16. Landsstřrisma­urin ßsetir tŠr nŠrri reglurnar um lei­sluvi­urskiftini Ý ˙tb˙gvingunum eftir ummŠli frß ˙tb˙gvingarrß­num.

Ta­ er lei­sla sk˙lans, sum setir Ý starv og loysir ˙r starvi lŠrarar og onnur starvsfˇlk sk˙lans.

Landsstřrisma­urin ßsetir eftir ummŠli frß ˙tb˙gvingarrß­num reglur um f°rleikakr°vini til sk˙lans lei­slu og lŠrarar.

Til žž 18, 19 og 20. Landsstřrisma­urin setir eitt ˙tb˙gvingarrß­. Limirnir skulu umbo­a og hava fakligt innlit Ý tey arbei­s°ki, sum lˇgin um almanna- og heilsu˙tb˙gvingarnar fevnir um.

Rß­sskipanin hevur til endamßls at geva hesum arbei­s°kjum ney­uga ßvirkan ß ˙tb˙gvingarskipanina, so hon Ý mest m°guligan mun samsvarar vi­ ynskini fyri avvar­andi arbei­s°ki.

Rß­i­ vi­ger yvirskipa­ mßl og ger ummŠli til landsstřrismannin sambŠrt teimum heimildum, tÝ eru givnar Ý hesi lˇg. Gj°llari reglur vi­vÝkjandi ˙tb˙gvingarrß­num ver­a ßsettar av landsstřrismanninum.

Til ž 21. LesiŠtlanirnar ver­a gj°rdar vi­ st°­i Ý teimum av landsstřrismanninum gˇ­kendu ˙tb˙gvingarreglum, sbr. žž 3 og 10.

Til ž 22 og ž 23. KŠrur um avger­ir sk˙lans Ý mßlum vi­vÝkjandi ˙tb˙gvingunum, undirvÝsingini og prˇvt°kunum skulu sendast lei­slu sk˙lans, sum beinanvegin sendir kŠruna til landsstřrismannin saman vi­ egnu vi­merkingum sÝnum, ella til eina kŠrunevnd, um so er, at landsstřrisma­urin sbr. ž 23 Ý lˇgaruppskotinum hevur lagt avger­ir Ý kŠrumßlum til slÝka kŠrunevnd.

Til ž 24. Vi­ gildissetan 1. august 1999 ver­ur rokna­ vi­, at ˙tb˙gvingarnar ver­a settar Ý verk vi­ sk˙laßrsbyrjan 1999/2000, t.v.s. frß august 1999.

1. vi­ger­ 18. mars 1999. Mßli­ beint Ý mentanarnevndina, sum tann 7. aprÝl 1999 leg­i fram soljˇ­andi

┴lit

Landsstřri­ hevur lagt mßli­ fram tann 6. mars 1999, og eftir 1. vi­ger­ tann 18. mars 1999 er ta­ beint mentanarnevndini.

Nevndin hevur vi­gj°rt mßli­ ß fundum 31. mars og 7. aprÝl 1999 og hevur undir vi­ger­ini havt fund vi­ Signar ß Br˙nni, landsstřrismann, og a­alstjˇran Ý undirvÝsingarmßlum.

Ein samd nevnd tekur undir vi­ uppskoti landsstřrisins og mŠlir l°gtinginum til at samtykkja ta­.

2. vi­ger­ 9. aprÝl 1999. Uppskoti­ samtykt 28-1-0. At mßli­ solei­is samtykt kann fara til 3. vi­ger­ samtykt uttan atkv°­ugrei­slu.

3. vi­ger­ 13. aprÝl 1999. Uppskoti­, sum samtykt vi­ 2. vi­ger­, endaliga samtykt  31-0-0. Mßli­ avgreitt.

J.nr. 687-10/99
L.l. nr. 44/1999 frß 23.04.1999