Vaktar- og bjargingarskip

 

100-30  Fyrispurningur til J°rgen Niclasen, landsstřrismann, vi­v. nřggjum vaktar- og bjargingarskipi

┴r 1999, tann 2. februar, bo­a­i forma­urin frß omanfyrinevnda fyrispurningi frß Annitu ß FrÝ­riksm°rk, l°gtingsmanni, sum var soljˇ­andi:

F y r i s p u r n i n g u r

 

  1. Hvat, heldur landsstřrisma­urin, kann vera ors°kin til, at tilbo­ini til vaktar- og bjargingarskipi­ vˇru so h°g Ý mun til ta­, sum sett var av ß fÝggjarlˇgini?
  2. Fekk střrisbˇlkurin (settur av landsstřrinum) og fyrit°kan Kverndokk og Eldoy (sum gj°rdu Ýt°kiligu spesifikatiˇnina), bo­ um, at spesifikatiˇnin skuldi vera so miki­ realistisk, at tilbo­ini kundu halda seg til ßvÝsar fÝggjarkarmar, um so er, hv°rjar?
  3. Er Štlanin vi­ byggingini av skipinum ein li­ur Ý eini heildarŠtlan fyri vaktar- og bjargingartŠnastu vi­ F°royar?
    3.1.Hv°rji kr°v ver­a sett til vaktar- og bjargingartŠnastu Ý sambandi vi­ fullveldisŠtlanina?
    3.2. Hv°rji kr°v ver­a sett til vaktar- og bjargingartŠnastu Ý sambandi vi­ eina m°guliga komandi oljuvinnu?
    3.3. Hv°rji kr°v ver­a sett til eina framtÝ­ar tyrlutŠnastu fyri F°royar?
  4. Er Štlanin vi­ byggingini av skipinum ein li­ur Ý eini Ýl°gura­festing hjß landsstřrinum?

Vi­merkingar:

ad 1 og 2. Tß i­ fÝggjarlˇgin fyri 1999 var til vi­ger­ar, var m.a. nřtt vaktarskip ß skrßnni, har sÝggja vit, at jßtta­ar eru:
    17 miˇ. kr. fyri 1998,
    23 miˇ. kr. fyri 1999 og
    23 miˇ kr. fyri ßr 2000.

Solei­is fingu tingfˇlk ta fatan, at Štlanin kom at kosta uml. 63 miˇ. kr. fyri landskassan; men n˙ tß avtornar, og tilbo­ini eru komin inn, sÝggja vit, at landskassin mß av vi­ 118 miˇ. kr., um skipi­ ver­ur bygt Ý F°royum (tß er vanligi meirikostna­urin ikki tikin vi­ til endaligu byggingina), og 93 miˇ. kr., um skipi­ ver­ur bygt Ý Noregi.

So er spurningurin, hvar feilurin liggur:

ad 3 og 4. So til spurningin um heildarŠtlan og Ýl°gura­festing: Ta­ hevur ligi­ ß ljˇ­i, at betri er at byggja skipi­ Ý Noregi, tÝ har er ta­ bÝligari og skjˇtari, men um landsstřri­ kann leggja skipi­ Ý eina ra­festing fyri almennar Ýl°gur, sum liggja fyri framman, og harumframt kann gera eina heildarŠtlan fyri vaktar- og bjargingar°ki­, so eri eg vÝs Ý, at ta­ skjˇtt ver­ur komi­ til ta ni­urst°­u, at ta­ loysir seg ferfalt at gera skipi­ her heima.

ad 3 Vi­vÝkjandi heildarŠtlan skal st°­a takst til, hv°rjar Štlanir landsstřri­ hevur ß vaktar- og bjargingar°kinum,

  1. n˙ vit stevna mˇti fullveldi; eru n°kur kr°v har, sum skulu l˙kast fyri t.d. at verja suverenitetin yvir land- og sjˇ°ki­?
  2. Hv°rji kr°v seta vit okkum/ver­a sett okkum, og hv°rjir samstarvsm°guleikar eru vi­ st°rri oljufyrit°kur til eina m°guliga oljuvinnu?
  3. Vi­vÝkjandi tyrlutŠnastuni kenna vit ta ˇtryggu st°­u, sum f°royingar eru Ý, eingin veit, nŠr vit missa verandi avtalu, tÝ eigur tyrlutŠnastan at vera ein li­ur Ý eini m°guligari tilb˙gvingarŠtlan.

ad 4 Vi­ ra­festing av almennum Ýl°gum ver­ur hugsa­ um tŠr stˇru Ýl°guŠtlanir, sum landsstřri­ hevur fyri framman; m.a. stendur Strandfer­slan framman fyri Ýl°gur fyri gˇ­ar 800 miˇ. kr. Eins og hesar eigur eisini nřggja vaktar- og bjargingarskipi­ at vera vi­ Ý eini almennari Ýl°gura­festing hjß landsstřrinum, so vit fyrst og fremst sleppa undan eini yvirupphiting - og somulei­is fyri at ˙tnytta m°guleikan at drřggja b˙skaparv°ksturin - ein drřggjan, sum ßtti at veri­ m°gulig aftanß gˇ­ b˙skaparßr. Ta­ er rŠtt, at Ýl°gur eru ney­ugar, bŠ­i hjß kommunum og hjß landinum, og ˇiva­ hjß tÝ privata eisini. Men Ýl°gurnar hjß tÝ almenna mugu ra­festast solei­is, at ein Štlan er, sum sigur, Ý hv°rji ra­fylgju Ýl°gurnar ver­a gj°rdar!

┴ tingfundi 5. februar 1999 var­ samtykt uttan atkv°­ugrei­slu, at fyrispurningurin skal svarast.

┴ tingfundi 9. februar 1999 svara­i J°rgen Niclasen, landsstřrisma­ur fyrispuringinum solei­is:

Svar

ad.1.
═ sambandi vi­ ger­ av fÝggjarlˇgaruppskoti fyri 1998 var­ Ý juni 1997 settur peningur av til bygging av nřggjum vaktarskipi. Her byrja­i arbei­i­, og tß var einki projekt gj°rt, men ein meting var, at kostna­urin fˇr at liggja um 65 miˇ. kr.

Tß jßttanin var samtykt, var fari­ Ý gongd. Stˇrur dentur var lagdur ß, at hetta skip skuldi klßra tŠr uppgßvur, i­ skuldu til bŠ­i ß vaktar- og ikki minst ß bjargingarsÝ­uni. Her skuldi Ýl°ga gerast Ý framtÝ­ina hjß eini sjˇvinnutjˇ­, og tÝ var umrß­andi, at loysnin var tann rŠtta. ┌t frß hesum var­ kravspesifikatiˇn gj°rd og latin tann 3. aprÝl 1998. ┴ sumri 1998 var­ Kverndokk og Eld°y bi­in um at projektera.

Fiskimßlastřri­ sendi sÝ­ani um mi­an september innbjˇ­ingarskriv til 21 skipasmi­jur vi­ ßheitan um at geva tilbo­ uppß bygging av nřggjum vaktarskipi. Skipasmi­jurnar, sum vˇru bidnar at geva tilbo­, vˇru ˙r Kina, Chile, Spania, Danmark, Noregi og F°royum. Freistin at geva tilbo­ var­ ßsett til 15. oktober 1998.

Tß freistin var ˙ti h°vdu 10 skipasmi­jur givi­ tilbo­ til Fiskimßlastřri­. Eitt yvirlit yvir innkomnu tilbo­ini ver­ur hjßlagt. (sÝ fylgiskjal)

Tß tilbo­ini komu inn Ý oktober 1998, var m°guligt at halda tey tŠtt uppat jßttanini. Tilbo­ini lˇgu frß 70 miˇ. kr. og uppeftir. Men hetta broyttist undir realitetssamrß­ingunum m.a. orsaka av hŠkkandi krˇnukursi. N˙ eru tilbo­ini endalig og klßr at taka­ st°­u til.

Sum ta­ tř­iliga gekk fram ß evnisdegnum fyri landsstřris- og l°gtingslimum, er vi­ hesum projekti gj°rd ein framtÝ­arŠtlan til eftirlit og trygd ß sjˇnum. Uppskot ver­ur lagt fyri l°gtingi­ fyrsta dagin, har endalig st°­a skal takast til skipi­.

Ad. 2
Střrisbˇlkurin
VerkŠtlanin er střrd av einum střrisbˇlki umbo­andi Fiskimßlastřri­, hv°rs limir eru Kaj P. Mortensen, Elmar H°jgaard, Jan Kristoffersen og Almfinn Jacobsen umframt tekniskum serk°num, Kristin Rasmussen, verkfr°­ingi og l°gfr°­isligum serkunnleika, Christian Andreasen, advokati.

Projekteringsarbei­i­ og ˙tbjˇ­ingartilfari­ er, sum ß­ur nevnt, gj°rt av Kverndokk og Eld°y Ý t°ttum samstarvi vi­ střrisbˇlkin, sum hevur gj°rt kravspesifikatiˇnina.

Střrisbˇlkurin hevur sta­i­ fyri at gj°gnumf°ra verkŠtlanina og hevur havt samrß­ingarnar vi­ skipasmi­jurnar.

Uppgßvan hjß střrisbˇlkinum var at fßa til vega rŠtta projekti­, sum eisini skuldi haldast ß einum rÝmiligum prÝsst°­i. Til samanberingar kann nevnast, at grannar okkara fyri vestan, ═sland, Ý hesum d°gum er Ý fer­ vi­ eitt projekt til nřtt vaktar- og bjargingarskip, sum kemur at kosta uml. 250 miˇ. kr.

Eftir at tilbo­ini komu inn, hevur střrisbˇlkurin havt samrß­ingar vi­ 3 skipasmi­jur og fyriliggja hesi bo­ at taka st°­u til. Skipasmi­jurnar vˇru Huangpu Guangzhou, Kina, Myklebust Mekaniske Verksted, Noreg og skipasmi­jan ß Skßla og Tˇrshavnar Skipasmi­ja

Eftir gj°llari vi­ger­ og havandi prÝsmunin og leveringstÝ­ina Ý huga mŠlir střrisbˇlkurin til at byggja skipi­ Ý Noregi.

Ad. 3.
Fiskivei­ieftirliti­, herundir vaktar- og bjargingartŠnastan, mß hava 2 rÝmiliga stˇr skip t°k, til tess at hava eitt neyvt fiskivei­ieftirlit bŠ­i ß f°royska landgrunninum og ß altjˇ­a lei­unum, sum koma undir umsiting av NEAFC og NAFO, og at r°kja bjargingaruppgßvurnar n°ktandi.

ad. 3.1
Vi­ bygging av nřggjum vaktarskipi er fari­ grundiga til verka, so at vit eru f°r fyri at r°kja vaktar- og bjargingartŠnastu ß nŠr- og fjarlei­um ß rÝmiligum st°­i. Frammanundan hava vit Tjaldri­ og Spˇgvan, og ney­ugt er vi­ einum skipi aftrat. Nřggja skipi­ er av slÝkari st°dd, sum kann r°kja okkara uppgßvur ß altjˇ­a lei­um, men er samstundis ansa­ eftir, at ta­ ikki er ov stˇrt til uppgßvur ß nŠrlei­um. Ătla­a nřggja skipi­ saman vi­ Tjaldrinum og Spˇgvanum ver­ur mett at kunna r°kja allar okkara vaktar- og bjargingartŠnastu.

RŠttast er her at nevna, at Tjaldri­ er 23 ßra gamalt og treingir til stˇrar ßb°tur serstakliga Ý maskinr˙minum. Umhugsast mß, at Tjaldri­ eisini ver­ur skift ˙t innan fyri eitt hˇskandi tÝ­arbil, og mß tÝ longu n˙ setast ß eina framtÝ­ar Ýl°guŠtlan.

ad. 3.2

Ein komandi oljuvinna hevur sum krav frß myndugleikans sÝ­u, at oljufel°gini muga hava eina trygdarskipan (Safety Case), sum ßleggur teimum at hava til rei­ar alla ˙tger­ Ý sambandi vi­, at olja ikki dßlkar havumhv°rvi­. Fiskivei­ieftirliti­, herundir vaktar- og bjargingartŠnastan hevur vegna landsstřri­ sambŠrt havumhv°rvislˇgini ßbyrgdina av at basa oljudßlking vi­ F°royar. Kr°vini til vaktar- og bjargingartŠnastuna eru at hava ˙tger­ og ˙tb˙na­ hesum vi­vÝkjandi. Nřggja skipi­ skal hava m°guleika at leggja ˙t gir­ingar og at sˇpa upp, um olja er komin ß sjˇgv. Ta­ er enn ov tÝ­liga at siga so nˇgv um samstarvsm°guleikar ß hesum °ki vi­ oljufyrit°kur.

ad. 3.3
Landsstřri­ hevur ßbyrgdina av bjarging, og til tess at r°kja tyrlutŠnastuna til hetta endamßl er gj°rd ein avtala vi­ donsku sjˇverjuna, tß teirra tyrla er t°k. Eisini hevur tyrlan hjß Atlantic Airways veri­ nřtt til ymiskar uppgßvur.

Sjˇverjutyrlan ver­ur ikki ein varandi loysn, men fyribils er avtalan longd fyri 1999. Ta­ er nˇgv, sum tř­ir uppß, at ney­ugt er vi­ ˙tbygdari tyrlutŠnastu Ý F°royum.

Landstřri­ er av teirri ßsko­an, at hesar uppgßvur eiga at ver­a samskipa­ar, og hevur tÝ sett seg Ý samband vi­ Atlantic Airways um m°guleikan at samskipa framtÝ­ar tyrlutŠnastu. TyrlutŠnastan Ý framtÝ­ini skal m.a. r°kja hesar uppgßvur:

Atlantic Airways megnar ikki Ý dag at r°kja allar hesar uppgßvur og arbei­ir tÝ vi­ eini verkŠtlan, sum kann n°kta t°rvin vi­ tyrlu at r°kja nevndu uppgßvur. Tß verkŠtlanin er li­ug, mß st°­a takast til hesa. Henda Štlan er ein li­ur Ý tilb˙gvingarŠtlanini.

Tyrla at r°kja omanfyri nevndu uppgßvur mß hava eina hˇskandi st°dd, mß taka 12 - 14 persˇnar og hava m°guleika at fara (range) ˙t ß 200 fj. sjˇmarki­.

═ grannalondum okkara er fari­ burtur frß at hava tyrlu umbor­ ß skipum, tÝ henda skal altÝ­ vera klßr, vera plasera­ sentralt, so hon skjˇtast kann koma ß sta­i­ og kunna hava ney­uga lŠknahjßlp ella a­ra hjßlp vi­, tß fari­ ver­ur avsta­. TÝ er eingin ivi um, at f°roysk tyrlutŠnasta skal vera plasera­ ß landj°r­ini, og ta­ fÝggjaliga sigur okkum, at hon sjßlvandi skal samskipast.

ad. 4
VÝst ver­ur til Ýl°guŠtlan landsstřrisins ß fÝggjarlˇgini. ═ l°tuni er Štlanin fyrst at byggja eitt vaktar- og bjargingarskip og eitt fer­amannaskip til Strandfaraskip Landsins.

 

Hesar skipasmi­jur eru bidnar um at geva tilbo­ uppß bygging av nřggjum vaktarskipi til Fiskimßlastřri­:

Skipasmi­ja Land LeveringstÝ­

DKR

NOK

UDS

The Embassy of the People’s Republic of China in Denmark Hellerup, Danmark        
Astilleros y Servicios Navales S.A. Santiago, Chile

15 m­r.

101.139.380

 

16.260.352

ASMAR Shipbuilding Yard Talcahuano, Chile

30/3-2000

96.235.840

 

15.472.000

Balencia Shipyard Valencia, Spania        
Constructiones Navales P. Freire S.A. Galicia/Pontevedra Spania        
Astoilleros de Murueta S.A. Vizeaya, Spania        
Astilleros de Pasaia S.A. Guipuzcoa, Spania        
CMC Hitran International Shipbuilding Co. Beijing, China

1/3-2000

111.960.000

 

18.000.000

China Shipbuilding Trading Co. Ltd. Beijing, China

16 m­r.

70.360.640

 

11.312.000

China National Complete Plant I/E Corp. Beijing, China        
ěrskov Christensens StaalskibsvŠrft A/S Frederikshavn, Danmark        
Karstensens SkibsvŠrft A/S Skagen, Danmark        
Aarhus Flydedok A/S ┼rhus, Danmark        
Myklebust Mekaniske Verksted A/S Gursken, Norge

30/3-2000

86.590.632

 

14.204.500

Mjellem & Karlsen A/S Bergen, Norge

15 m­r.

116.500.000

   
Langsten Slip & Bňtbyggeri A/S Tomrefjord, Norge

1. kv. 2000

92.500.000

   
Flekkefjord Slip & Maskinfabrikk A/S Flekkefjord, Norge

Mars 2000

98.700.000

   
Brattvaag Industrier A/S Brattvaag, Norge        
Simek A/S Flekkefjord, Norge

1. kv. 2000

103.794.560

127.700.000

 
Tˇrshavnar Skipasmi­ja P/F Tˇrshavn

Medio 2001

99.500.000

   
Skipasmi­jan ß Skßla P/F Skßla        

Mßli­ avgreitt.