Fˇlkan°vn


100-57  Fyrispurningur til H°gna Hoydal, landsstřrismann, vi­vÝkjandi l°gtingslˇg um fˇlkan°vn

┴r 1999, 18. mars, bo­a­i forma­urin frß soljˇ­andi fyrispurningi frß Jˇgvani ß Lakjuni, l°gtingsmanni:

  1. NŠr fer landsstřrisma­urin at leggja fram uppskot til broyting Ý l°gtingslˇg um fˇlkan°vn?
  2. Hv°rjar broytingar er Štlanin at gera Ý lˇgini?
  3. Er Štlanin ß nakran hßtt at avmarka tŠr stˇru heimildir, sum navnanevndin hevur?
  4. Hvussu nˇgv hava s°kt um at fßa loyvi at nřta eitt navn, sum ikki hevur veri­ ß navnalistanum?
  5. Hvussu nˇgv hava fingi­ noktandi svar?
  6. Hvussu nˇgv hava kŠrt avger­ir hjß navnanevndini til landsstřri­?
  7. Hevur landsstřri­ nakrantÝ­ ˇgilda­ avger­ir hjß navnanevndini?
  8. Hvussu ofta munnu foreldur hava veri­ uttanlands fyri at geva barni sÝnum navn, sÝ­an navnalˇgin kom Ý gildi Ý 1992?
  9. Hvussu ofta er listin vi­ vi­urkendum n°vnum endursko­a­ur, sÝ­an lˇgin kom Ý gildi, og nŠr kom tann sÝ­sti Ýskoytislistin?
  10. Ver­a °ll forn°vn, sum foreldur hava fingi­ loyvi til at geva sÝnum b°rnum, sett ß navnalistan?


Vi­merkingar:

L°gtingslˇgin um fˇlkan°vn var­ samtykt ß F°roya l°gtingi Ý juni 1992 og sett Ý gildi seinni sama ßr. Lˇgin hevur sostatt veri­ Ý gildi n˙ Ý hßlvsjeynda ßr.

Ta­ hevur ikki veri­ ˇvanligt, at lˇgir, sum hava havt so stˇrar broytingar vi­ sŠr sum navnalˇgin, hava veri­ endursko­a­ar eftir fßum ßrum, og eingin ivi er um, at t°rvur er ß at endursko­a lˇgina ß fleiri °kjum.

L°gma­ur bo­a­i eisini ß ˇlavs°ku frß, at broyting Ý l°gtingslˇg um fˇlkan°vn fˇr at ver­a l°gd fyri l°gtingi­ Ý hesari tingsetuni, men av tÝ at einki uppskot er komi­ enn, fer undirrita­i at loyva sŠr at koma vi­ n°krum fyrispurningum til landsstřrismannin, sum umsitur hetta mßl.

Sum sagt, hev­i tann nřggja navnalˇgin rŠttiliga stˇrar broytingar vi­ sŠr bŠ­i ß fornavna- og eftirnavna°kinum. Me­an lˇgin Ý sambandi vi­ eftirn°vn er ˇgvuliga liberal og gevur fˇlki nŠrum ˇavmarka­ar m°guleikar - eisini til at broyta eftirnavn - so er hon sera restriktiv ß fornavna°kinum - ella Ý hvussu er tulkingin av henni - og foreldur hava Ý mongum f°rum kent hana ˇmetaliga fj°trandi og hava sta­i­ spyrjandi, tß i­ tey t.d. hava fingi­ bo­ um, at tey ikki sleppa at kalla sÝni foreldur upp. Ja, Ý fleiri f°rum eru foreldur farin uttanlands, fyri at barni­ skuldi fßa ta­ navni­, sum tey ynsktu at geva tÝ.

SambŠrt lˇgini ver­ur vald ein navnanevnd vi­ trimum limum og trimum varalimum eftir tilmŠli frß F°royamßlsdeildini ß Frˇ­skaparsetri F°roya, Prestafelag F°roya og mentanardeildini ß landsskrivstovuni. Henda navnanevndin hevur ˇmetaliga vÝ­ar heimildir, tÝ hon ger listan vi­ teimum vi­urkendu n°vnunum og endursko­ar hann, hon gevur rß­ um fˇlkan°vn, stavseting, bending o.a., hon ger eisini av, um eitt navn kann koma ß listan. Og til seinast sleppur hon einsam°ll at tulka ž1, stk. 3 Ý lˇgini, har ta­ stendur, at "navni­ skal vera Ý samljˇ­i vi­ f°royskar mßlreglur".

Hetta, at navni­ skal vera Ý samljˇ­i vi­ f°royskar mßlreglur, ver­ur altÝ­ ein tulkingarspurningur, tÝ ta­ eru sjßlvandi ymiskar meiningar um, hvat ta­ merkir. Men eftir spyrjarans tykki hevur hetta veri­ tulka­ ˇmetaliga trongt, og her eigur ß ein ella annan hßtt broyting at koma Ý.

Mong foreldur hava kent seg ˇmetaliga hjßlparleys, tß i­ tey hava fingi­ noktandi svar frß navnanevndini, og ta­ hevur veri­ torf°rt at sŠ­ eina linju Ý arbei­inum hjß nevndini - og serliga at fingi­ haldgˇ­ar grundgevingar fyri, hvÝ eitt navn ikki ver­ur gˇ­tiki­. Og sum skilst, hevur arbei­i­ hjß nevndini eisini til tÝ­ir ligi­ stilt, og ta­ hevur veri­ trupult at fingi­ svar Ý navnaspurningum.

Skil skal sjßlvandi vera Ý navnagßvu, men ta­, at sleppa at geva b°rnum sÝnum ta­ navn, ein vil, mß metast sum ein mannarŠttur, um naka­ er ta­! Eisini er gamal si­ur og ˇmetaliga kenslubori­ at sleppa at kalla sÝnar forfedrar upp, og hetta mß ganga fram um eina undarliga og tronga tulking av, hvat eitt f°royskt navn er. Ta­ ber heldur ikki til fullkomiliga at fortreingja tann veruleika, at F°royar Ý fleiri hundra­ ßr hava veri­ undir ˙tlendskari ßvirkan, eisini ß hesum °kinum!


┴ tingfundi 19. mars 1999 var­ samtykt uttan atkv°­ugrei­slu, at fyrispurningurin skal svarast.

┴ tingfundi 20. aprÝl 1999 svara­i H°gni Hoydal, landsstřrisma­ur, fyrispurninginum solei­is:

S v a r

Alment skal vi­merkast, at eg eri samdur vi­ Jˇgvani ß Lakjuni, l°gtingsmanni, Ý tÝ, at lˇgin um fˇlkan°vn hev­i stˇrar broytingar vi­ sŠr ß navna°kinum, og n˙ lˇgin hevur virka­ Ý n°kur ßr, er t°rvur ß at endursko­a hana. TÝverri eydna­ist ikki, sum annars var­ frßbo­a­ Ý ˇlavs°kur°­u l°gmans 1998, at leggja uppskot fyri tingi­ Ý hesi tingsetuni um broytingar Ý lˇgini, men Štlanin um at endursko­a lˇgina er ikki slept.

Spurningar og svar eru hesi:

  1. NŠr fer landsstřrisma­urin at leggja fram uppskot til broyting Ý l°gtingslˇg um fˇlkan°vn?
  2. Svar: Ătlanin er at leggja uppskot fyri l°gtingi­ Ý komandi tingsetu, og ver­ur skjˇtast gj°rligt sett nevnd at fyrireika uppskoti­. Landsstřrisma­urin hevur havt fund vi­ nřggju navnanevndina, sum var­ sett Ý fj°r summar, um Štlanirnar at endursko­a lˇgina.

  3. Hv°rjar broytingar er Štlanin at gera Ý lˇgini?
    Svar:
    Lˇgin skal eftirhyggjast tekniskt og mßlsliga, og vi­ atliti at teimum royndum, i­ gj°rdar eru sÝ­ani lˇgin kom Ý gildi, skal nevndin koma vi­ uppskoti um, hv°rjar broytingar eiga at ver­a gj°rdar Ý lˇgini. Nevndin skal m.a. umhugsa, um reglurnar Ý lˇgini um forn°vn eiga at ver­a broyttar solei­is, at avger­ um gˇ­kenning av forn°vnum Ý st°rri mun enn eftir galdandi lˇg kann grundast ß si­venjur, sum hava vunni­ hevd yvir fleiri Šttarli­.
  4. Er Štlanin ß nakran hßtt at avmarka tŠr stˇru heimildir, sum navnanenevndin hevur?
    Svar: Ătlanin er, at navnanevndin framvegis skal rß­geva og taka avger­ir ß navna°kinum, men nevndin, sum sett ver­ur at fyrireika lˇgaruppskoti­, skal sum nevnt omanfyri umhugsa, um navnanevndin, tß hon tekur avger­ Ý navnamßlum, eisini skal nřta onnur ey­kenni enn mßlfr°­ilig.

  1. Hvussu nˇgv hava s°kt um at fßa loyvi at nřta eitt navn, sum ikki hevur veri­ ß navnalistanum?
    Svar:
    Navnanevndin hevur vi­gj°rt 296 skrivligar navnaumsˇknir um n°vn, i­ ikki standa ß tÝ gˇ­kenda fˇlkanavnalistanum.
  2. Hvussu nˇgv hava fingi­ noktandi svar?
    Svar:
    113 hava fingi­ noktandi svar.

  1. Hvussu nˇgv hava kŠrt avger­ir hjß navnanevndini til landsstřri­?
  2. Svar. SÝ­ani navnalˇgin kom Ý gildi, hevur landsstřri­ mˇttiki­ 11 kŠrur um avger­ir hjß navnanevndini.

  3. Hevur landsstřri­ nakrantÝ­ ˇgilda­ avger­ir hjß navnanevndini?
  4. Svar: Landsstřri­ hevur higartil ikki ˇgilda­ avger­ir hjß navnanevndini.

    Sum kŠrumyndugleiki eftir ž 15, stk. 4 Ý navnalˇgini kann landsstřri­ taka st°­u til, um avger­in hjß navnanevndini Ý einum ßvÝsum mßli er l°gfr°­liga skeiv, formliga ella innihaldsliga. ═ teimum kŠrumßlum, sum hava veri­, hevur spurningurin Ý °llum f°rum veri­, um navni­ er Ý samljˇ­i vi­ f°royskar mßlreglur. Umframt at vera ein l°gfr°­iligur spurningur, er ta­ ein mßlfr°­iligur metingarspurningur, hv°rjar reglur eiga at ver­a nřttar sum f°royskar mßlreglur Ý tÝ einstaka f°rinum til tess at avgera, um navni­ er Ý samljˇ­i vi­ f°royskar mßlreglur. Landsstřri­ hevur veri­ sera afturhaldandi vi­ at fara inn Ý hesa metingina, men hevur hildi­ seg til tann l°gfr°­iliga partin av avger­ini hjß navnanevndini.

  5. Hvussu ofta munnu foreldur hava veri­ uttanlands fyri at geva barni sÝnum navn, sÝ­ani navnalˇgin kom Ý gildi Ý 1992?
  6. Svar: Av tÝ at landsfˇlkayvirliti­ ikki fŠr frßbo­anir frß ˙tlendskum myndugleikum, sum Ý nevndu f°rum hava givi­ b°rnum navn, ber ikki til uttan kanningar Ý kirkjubˇkum at gera eina meting av, hvussu ofta foreldur b˙sitandi Ý F°royum hava veri­ uttanlands at geva b°rnum sÝnum navn. TýlÝkar kanningar hava ikki veri­ stundir til at gera innan svarfreistina.

  7. Hvussu ofta er listin vi­ vi­urkendum n°vnum endursko­a­ur, sÝ­ani lˇgin kom Ý gildi, og nŠr kom sÝ­sti Ýskoytislistin?
  8. Svar: Navnanevndin hevur endursko­a­ navnalistan 9 fer­ir, sÝ­ani navnalˇgin kom Ý gildi, sÝ­stu fer­ Ý oktober 1997.

  9. Ver­a °ll forn°vn, sum foreldur hava fingi­ loyvi at geva sÝnum b°rnum, sett ß navnalistan?
    Svar:
    ěll givin n°vn ver­a ikki sett ß listan – men er eitt navn eina fer­ veitt, ver­ur ta­ ikki nokta­ °­rum, sum s°kja um sama navn.

Mßli­ avgreitt.