┴rsfrßgrei­ing b˙skaparrß­sins 1998

Konjunkturgongdin 1998

B˙skaparrß­i­ gav 1.juli Ý ßr ˙t eina frßgrei­ing um b˙skapargongdina. Ătlanin vi­ hesari frßgrei­ing er bara at trÝva aftur Ý aftur, og siga heldur stuttor­a­ frß, hvussu rß­i­ metir gongdina, sum veri­ hevur restina av ßrinum. Ătlanin hjß B˙skaparrß­num framyvir er, at geva eina dr˙gvari frßgrei­ing um vßri­ og so at geva smŠrri frßgrei­ing ˙t aftur um heysti­.

YvirlÝtandi inngangur

N˙ longri er li­i­ ˙t ß ßri­, sÝ­an B˙skaparrß­i­ gav frßgrei­ing ˙t Ý juli, er h°vu­sbo­skapurin at b˙skaparv°ksturin heldur fram. ┴ framlei­slusÝ­uni sŠst v°ksturin ß, at l°nargjaldingarnar sum heild framvegis eru vaksandi, og v°kstur er nŠrum Ý °llum vinnugreinum. Onnur tekin um framgongd benda sama veg. Arbei­sloysi­ minkar framvegis, og fiskiskapurin hevur veri­ gˇ­ur. ┌tflutningsvir­i­ er vaksandi, me­an innflutningvir­i­ ikki veksur so d˙gliga. Avlop er sostatt ß handilsjavnanum. Og prÝsv°ksturin ß fiski heldur fram, hˇast ta­ Ý vßr var torf°rt at hugsa sŠr at hann kundi vaksa nˇgv meira. Fiskiskipaflotin hevur av tÝ sama sum heild rŠttuliga stˇr avlop. Hinvegin er v°ksturin Ý innflutninginum tekin um st°rri eftirspurning, eins og h°gu h˙saprÝsirnir og v°ksturin Ý byggivinnuni eisini eru ta­.

Ta­ eru bŠ­i fiskiskapurin og fiskaprÝsirnir, sum skunda undir v°ksturin Ý fiskivinnuni. Men hesar seinastu mßna­arnar er ta­ meira fiskaprÝsirnir, sum hava bori­ v°ksturin Ý fiskivinnuni uppi, tÝ fiskiskapurin hevur veri­ slakari seinna partin av ßrinum. Vaksandi innlendski eftirspurningurin setir fer­ ß v°ksturin Ý °­rum vinnum, sum framlei­a til heimamarkna­in, me­an almennu tŠnasturnar ikki vaksa eins d˙gliga.


L°nargjaldingar, framlei­sla og b˙skaparv°kstur

Til at meta um innt°kurnar hava vit l°nargjaldingarnar at meta okkum eftir. TŠr siga Ý fyrsta lagi, hvussu nˇgv i­ l°ntakararnir fingu Ý hv°rjari vinnugreinini, men vit fßa ikki t°l fyri samanl°gdu innt°kurnar Ý samfelagnum, tÝ her eru bara A-innt°kur uppgj°rdar. Her eru ikki sosialar veitingar, sum borgararnir fßa, og her eru ikki B-innt°kur ella partafelagsinnt°kur uppgj°rdar.

Men t°lini siga eisini naka­ um framlei­sluna, tÝ samanhangur er millum l°nargjaldingar og framlei­slu. Tˇ kann man ikki heilt siga, at broytingin Ý framlei­sluni er tann sama, sum broytingin Ý l°nargjaldingunum. Ein ors°kin er, at l°nargjaldingarnar vaksa ikki bara tß meira er arbeitt, men eisini tß l°nirnar fara upp, og vŠntast kann, at tß framgongd er Ý b˙skapinum, vaksa l°nirnar Ý fleiri vinnugreinum – eitt n˙ byggivinnuni. Ein onnur ors°k er, at tß framgongd er Ý b˙skapinum °kjast innt°kurnar hjß fyrit°kunum helst lutvÝst meira enn l°narinnt°kurnar. Men hˇast hesi fyrivarni, so er rÝmuligt at br˙ka l°nargjaldingarnar sum fyribils mßt fyri framlei­slugongdina, tß talan er um styttri tÝ­arskei­.

Framgongdin Ý l°nargjaldingum var 11%, tß sammett ver­a tÝ­arskei­ini frß oktobur til septembur Ý 1996/97 og 1997/98. Serliga stˇrur v°kstur var Ý fiskiskapi har hann var 22%, Ý byggivinnuni 28%, Ý handli og umvŠling 10% og Ý fiskavirking 13%. Privatu vinnurnar sum heild °ktust vi­ 307 miljˇnum ella 13%, me­an almennu tŠnasturnar °ktust vi­ 84 miljˇnum ella 6%. Av privatu vinnunum eigur fiskivinnan sum heild meira enn helvtina av v°kstrinum – einar 174 miljˇnir, sum fyri stˇran part stava frß prÝsv°kstri uttaneftir.

 

Talva 1: L°nargjaldingar Ý vinnugreinum Ý 1.000 kr. og prosentbroytingar

Vinnugrein

Oktobur – Septembur

1996/97

1997/98

%

Landb˙na­ur

3.549

4.451

25

Fiskiskapur

638.259

778.254

22

Ali- og kryvjivirki

74.202

77.625

5

Rßevnisvinna

8.598

8.306

-3

Fiskav°ruÝdna­ur

233.722

264.227

13

Skipasmi­jur, smi­jur

83.209

86.983

5

Anna­ framlei­sluvirksemi

112.589

120.754

7

Bygging

138.140

176.922

28

Orku- og vatnveiting

37.612

36.646

-3

Handil og umvŠling

348.998

384.271

10

Gistih˙s og matstovuvirki

32.863

37.562

14

Sjˇflutningur

133.857

140.924

5

Flutningur annars

57.109

70.473

23

Postur og fjarskifti

109.664

116.876

7

FÝgging og trygging

199.557

203.504

2

Vinnuligar tŠnastur

95.017

105.186

11

H˙shaldstŠnastur

21.494

22.423

4

Almenn fyrisiting v.m.

575.499

619.921

8

UndirvÝsing

213.486

222.456

4

Heilsu- og almannaverk

456.957

474.500

4

Felagsskapir, mentan o.a.

65.997

68.838

4

Ëtilskila­ v.m.

14.327

24.441

71

Tilsamans

3.654.704

4.045.543

11

Kelda: Hagstova F°roya

Hˇast v°kstur hevur veri­ Ý flest°llum vinnugreinum, so er framlei­sla av ymsum slag - bygging, smi­jur, fiskavirking og onnur framlei­sla - ikki komin ß ta­ st°­i­, sum var ß­renn kreppuna. Av hesum sama fyllir ta­ almenna st°rri part av b˙skapinum enn frammanundan, hˇast v°ksturin Ý l°nargjaldingunum Ý almennum tŠnastum er minni enn hann er Ý privatu vinnunum.

Gera vit eina einfalda framrokning, so fara samanl°gdu l°nargjaldingarnar at ver­a Ý mesta lagi um 4,1 miljard Ý 1998, og ver­a sostatt sl°k 9% hŠgri enn Ý fj°r. Hetta er naka­ tann sami v°kstur, sum n˙ hevur veri­ Ý 3 ßr ß ra­.

Břta vit vinnurnar upp Ý ˙tflutningsvinnur, heimamarkna­arvinnur og almennar tŠnastur, so sŠst ß myndini, at rÝmuligur v°kstur er Ý °llum trimum. V°ksturin stendst bŠ­i av vaksandi l°num til hv°nn einstakan og av at fleiri arbei­splßss vera skapt. L°nargjaldingarnar Ý ˙tflutningsvinnum °ktust 18%, Ý heimamarkna­arvinnum 10% og Ý almennum tŠnastum 6%, tß vit sammeta skei­ini oktobur til septembur 1996/97 og 1997/98. Samanlagdi v°ksturin Ý l°nargjaldingum var 11%. V°ksturin er sostatt st°rstur Ý fiskivinnuni, og har er innt°kuv°ksturin p˙ra střrdur av tilfeinginum og markna­arprÝsunum.

Mynd 1: L°nargjaldingar Ý vinnubˇlkum jan. 1995 til sept. 1998, 3 m­. me­al

Vinnurnar, sum ßvirkast av eftirspurninginum heima – mest tŠnastuvinnur, umvŠling og bygging – vaksa ikki eins nˇgv og ˙tflutningsvinnan. V°ksturin Ý l°nargjaldingum Ý almennum tŠnastum er minni enn Ý markna­arvinnunum, so at ta­ almenna fyllir minni part av b˙skapinum, sum frß lÝ­ur.

Samanlagdur v°kstur upp ß 11% Ý l°narinnt°kum, er tˇ ˇgvuliga stˇrur v°kstur. Men spurningurin vil altÝ­ vera, um hetta er ov nˇgv ella ikki.

B˙skaparrß­i­ metir, at enn eru ikki avgerandi tekin um skeiva gongd, hvat i­ v°kstrinum vi­vÝkur:

Handilsjavnin vÝsir eitt avlop vaksandi frß 1997 til 1998, tÝ ˙tflutningurin veksur meira enn innflutningurin. Ta­ er onki sum tř­ur upp ß, at samanlagdi gjaldsjavnin skuldi givi­ verri ˙rslit – heldur tv°rturÝmˇti. Tˇ mß vŠntast, at innflutningurin til Ýl°gur fer at vaksa, so hv°rt sum Ýl°guhugurin °kist aftur.

Vit hava framvegis eitt arbei­sloysi upp ß 7%, tß rokna­ ver­a t°k Ý ALS og hjß Almannastovuni. Umframt hetta vita vit, at eitt stˇrt tal av f°royingum eru Ý arbei­i uttanlands, og tˇ eru t°kir til f°royska arbei­smarkna­in. Tˇ kann saktans gerast mangul upp ß fˇlk vi­ r°ttu f°rleikunum Ý mun til eftirspurningin.

Sum tekin um, hv°rt stˇri v°ksturin skapar inflasjˇn, hava vit prÝstali­ at halda okkum til. Har var v°ksturin umlei­ 4,5% seinasta 12 mßna­a skei­, afturÝmˇti 3,3% skei­i­ frammanundan. Men av tÝ, at prÝstali­ vÝsir bŠ­i inflasjˇnina Ý innfluttu v°runum, eins og partvÝst innlendsku inflasjˇnina, er torf°rt at siga vi­ vissu, hva­ani inflasjˇnin stavar. Men meta vit eftir donsku inflasjˇnini, so er tˇ mest sannlÝkt, at meginparturin av inflasjˇnsv°kstrinum var innlendskur. At v°ksturin Ý h˙saprÝsunum er hasa­ur av, samstundis sum h˙sabyggingin ikki er so ˇgvusliga stˇr, kann takast sum eitt tekin um at h˙sarhaldini er varin vi­ at °kja um ˙trei­slust°­i­.

Hˇast ongi avgerandi tekin enn eru um, at rŠttuliga stˇri b˙skaparv°ksturin veldir trupulleikar, so er tˇ ney­ugt, at eitt vaki­ eyga ver­ur hildi­ vi­ gongdini. Serliga mß havast Ý huga, at v°ksturin Ý ˙tflutningsinnt°kum er sera vi­brekin, tÝ hann fyri stˇran part kemst av prÝsv°kstri, sum vit ikki hava tamarhald ß.

 

Ors°kir til fram- og afturgongd

Fram- og afturgongd Ý b˙skapinum stava serliga frß tveimum keldum, nevniliga fram- og afturgongd Ý ˙tflutningsframlei­sluni og Ý innlendska eftirspurninginum.

Er nˇgv til av fiski, ella prÝsirnir Ý ˙tflutninginum eru h°gir, so setir ta­ fer­ ß innt°kuv°ksturin, sÝ­ani ß eftirspurningin og ß b˙skapin sum heild. ═ so mßta er ta­ fiskivinnan, sum mangan er keldan til konjunkturar Ý b˙skapinum, og hetta er eitt, sum ger fiskivinnub˙skapir so ˇst°­ugar.

Men vit hava eisini havt tÝ­arbil, tß ongin v°kstur hevur veri­ Ý fiskivinnuni, og vit tˇ hava havt v°kstur Ý b˙skapinum. Fiskiskapurin seinast Ý 80’ßrunum var gˇ­ur, men tˇ st°­ugt minkandi, me­an innt°kurnar ˙r fiskiskapi hesi ßrini heldur ikki vˇru vaksandi, og kortini var stˇrur v°kstur Ý samanlagda b˙skapinum ßrini frß 1985 til 1989. Ors°kirnar vˇru at bŠ­i penga-, vinnu- og fÝggjarpolitikkurin skunda­u undir heldur enn at tarna nřtsluni, sum ikki framlei­slugrundarlag var undir.

Ta­ er nßt˙rligt, at fylgt ver­ur gj°lla vi­, hv°rjar ors°kirnar eru til v°ksturin Ý innt°kum og v°ksturin Ý eftirspurningi annars. Er ikki innt°kuskapandi grundarlag undir nřtsluni, ella ikki rentabilitetsgrundarlag undir Ýl°gunum, so °kist skuldin hjß ymsu p°rtunum Ý b˙skapinum. Er so heldur ikki v°kstur Ý innt°kunum komandi ßrini, so er ikki innt°kugrundarlag til at gjalda lŠntu nřtsluna ella lŠntu Ýl°gurnar aftur. Sjßlvsagt ber til at °kja nřtsluna ella Ýl°gurnar Ý dag, um framtÝ­ar innt°kan er so miki­ st°rri, at hon ber °ktu skuldina. Men um ikki haldgott grundarlag er undir tr˙nni um betri innt°kur, so mß nřtslan vera so miki­ minni Ý framtÝ­ini, fyri at gjalda skuldina aftur.

Er vŠntandi, at innt°kurnar fara at gerast minni, so eigur ta­ almenna at brynja b˙skapin til at taka Ýmˇti bakkastinum. B˙skaparrß­i­ hevur ß­ur mŠlt til at Landskassin altÝ­ hevur eitt rÝmuligt frÝholt, so at vanligu konjunkturirnir Ý fiskiskapi og fiskaprÝsum ikki fßa ˇney­ug ˇrˇgvandi ßrin ß h˙sarhaldini, vinnurnar og almennu skyldurnar. Ătla­a avlopi­ ß fÝggjarlˇgini upp ß 250 miljˇnir – ella gott ta­, um ta­ er varisliga Štla­ – er tˇ heldur lÝti­, tß havt ver­ur Ý huga, at bŠ­i fiskiskapurin, fiskaprÝsirnir, renta, oljuprÝsir, skuldaravtalan vi­ rÝkismyndugleikarnar, avlopi­ hjß F°roya Banka o.a., hava skunda­ undir b˙skapargongdina og harvi­ eisini °kt um netto innt°kurnar hjß landskassanum. Minka vit avlopi­ vi­ teimum 123 miljˇnunum, sum avtala­a afturgjaldi­ til donsku stjˇrnina er, eru 127 miljˇnir eftir, sum mß metast at vera heldur lÝti­, tß mett ver­ur Ý mun til sera gˇ­u fortreytirnar annars.

 

H˙saprÝsirnir

PrÝsirnir ß seth˙sum ver­a settir ß einum at kalla frÝum markna­. Gongdin Ý seth˙saprÝsunum hesi ßrini sÝ­ani januar ßrsfjˇr­ingin 1985 fram til aprÝl ßrsfjˇr­ingin Ý ßr, er vÝst ß myndini ni­anfyri.

Mynd 2: Me­al h˙saprÝsir Ý Havn og Ý landinum sum heild Ý ßrsfjˇr­ingum

Kelda: F°roya Sparikassi

H˙saprÝsirnir °ktust nˇgv frß 1995 til 1997. Men Ý ßr hevur eingin v°kstur veri­ Ý h˙saprÝsunum, at kalla. PrÝsirnir eru heldur stabilisera­ir, hˇast smŠrri munir eru frß ßrfjˇr­ingi til ßrsfjˇr­ing. Tann ˇrˇgv, sum hevur veri­ ß h˙samarkna­inum sŠr n˙ ˙t til at vera hasa­ av. PrÝsurin fall frß 1990 til 1995, og vaks, sum sagt, frß 1995 til 1997, og n˙ hevur so Ý eitt ßr veri­ meira fri­ur ß prÝsinum.

Markna­urin sŠr ˙t til at vera komin Ý eitt slag av javnvßg, har prÝsurin hevur funni­ eina legu sum Ý l°tuni sřnist st°­ug. At so er, tř­ir kanska eisini upp ß, at fˇlk sum hugsa um at seta b˙gv Ý dag, ikki st˙ra fyri n°krum rŠttuligum bakkasti, og at tey ikki vŠnta nakra st°rri framgongd heldur. At h˙sabyggingin so smßtt er farin Ý gongd aftur, merkir helst, at rÝmuligari lutfall er millum byggingarkostna­in av nřggjum h˙sum og prÝsin ß gomlum h˙sum, sum seld ver­a ß markna­inum.

Uppger­ir frß SEV vÝsa, at ta­ vˇru 25 nřggjar innleggingar Ý seth˙s Ý 1996, 51 Ý 1997, og aftur 51 fram til endan av septembur Ý 1998. So hˇast tali­ ß nřbygdum seth˙sum er vaksandi, so er framvegis ikki talan um serliga stˇra h˙sabygging.

Men ta­ er vert at leggja sŠr Ý geyma, at fˇlk seta seg fyri h˙saskuld Ý dag vi­ sera lßgari rentu. HŠkkar rentan, so ver­ur h˙saskuldin tyngri at bera, tÝ komandi ßrini fer rentustu­ulin til seth˙sabygging at minka.

 

Fiskiskapur – prÝsir, n°gdir

┌tflutningurin Ý n°gdum av fiskav°rum minka­i vi­ 3%, tß sammett ver­a 12 mßna­a skei­ini septembur til august Ý 1996/97 vi­ 1997/98. Men Ý vir­i vaks ˙tflutningurin vi­ einum 14%. Ors°kina til at ˙tflutningsvir­i­ er vaksi­ finna vit bŠ­i Ý generellum prÝsv°kstri ß markna­inum fyri flest allar fiskaframlei­slur, og Ý at vit fluttu munandi meira ˙t av virka­um v°rum Ý mun til ˇvirka­ar v°rur.

Samansetingin av ˙tflutninginum er broytt Ý hesum 12 mßna­a tÝ­arskei­inum, talan er um. Serliga er ta­ minkingin av Ýsa­um og frystum heilum fiski, sum er minka­ Ý n°gd, me­an stˇrur v°kstur var Ý ˙tflutningi av frystum flaki. Hetta hevur so eisini ta ßvirkan, at samanlagdu n°gdirnar minka, tÝ ˙rt°kan til flak er kanska ni­anfyri helvtina av fiskinum, umframt at ta­ so fŠr hŠgri prÝs. Ta­ gevur tÝ ikki so stˇra meining av sammeta n°gdirnar Ý samanlagda ˙tflutninginum av fiski.

 

Talva 2: ┌tflutningur Ý v°rubˇlkum og prosentbroytingar

Vir­i, 1.000 kr

N°gd, tons

V°rubˇlkur

Septembur - August

Septembur – August

96/97

97/98

%-broyt

96/97

97/98

%-broyt

═sa­ur og frystur fiskur

570.559

505.929

-11

76.645

64.031

-16

Fiskaflak, Ýsa­ og fryst

645.722

920.400

43

28.462

35.052

23

Saltfiskur

282.450

340.611

21

12.140

12.285

1

RŠkjur og skeljar

204.919

240.432

17

8.278

9.892

19

Laksur og sÝl

361.863

358.466

-1

15.795

15.007

-5

Tilgj°rdur fiskur

60.418

52.236

-14

2.156

1.677

-22

Fiskav°rur til Ýdna­

185.003

211.267

14

135.117

132.198

-2

A­rar v°rur uttan skip

22.737

21.426

-6

859

805

-6

Skip

120.818

71.384

-41

12.858

1.949

-85

Samanlagt

2.454.485

2.722.149

11

Samanl.uttan skip

2.333.671

2.650.767

14

Samanlagt fiskav°rur

2.310.934

2.629.341

14

278.593

270.142

-3

Kelda: Hagstova F°roya

Av heilum frystum ella Ýsa­um fiski telja toskur, hřsa og upsi umlei­ 1/3 Ý n°gd av samanlagda ˙tflutninginum bŠ­i tÝ­arskei­ini Ý Talvu 2, tˇ naka­ meira Ý fyrra skei­inum. Talva 3 vÝsir hvussu stˇrur partur av ˙tflutninginum av "═sa­um og frystum fiski" vˇru toskur, hřsa og upsi. Minkingin Ý ˙tflutninginum av hesum trimum sl°gum samanlagt hevur veri­ markantur, hˇast ˙tflutningurin av ˇvirka­ari hřsu er vaksin naka­. Hetta kemst av at ˙tflutningurin av toski samstundis er minka­ur munandi meira.

 

Talva 3: ┌tflutningur av ˇvirka­um toski, hřsu og upsa Ý tonsum

Sept - August

Fiskaslag 96/97 97/98 %
Toskur

15.141

6.499

-57

Hřsa

8.325

10.982

32

Upsi

1.385

654

-53

Samanlagt

24.851

18.135

-27

Kelda: Hagstova F°roya

Men ˙tflutningurin av ˇvirka­um fiski er partvÝst ßvirka­ur av hvussu nˇgv er fiska­, og partvÝst av hvussu kappingarf°ri­ hjß virkjunum er til at keypa fiskin. At minni er fiska­ av toski og meira av hřsu, seinna tÝ­arskei­i­ Ý talvuni, hevur sÝna ßvirkan ß ˙tflutningssamansetingina. Men rokna vit hvussu stˇran part av samla­u vei­uni, vit ˙tflyta ˇvirka­a, fryst ella Ýsa­, so sŠst at hesin parturin er minkandi. ═ me­al vˇru ˙tflutt umlei­ 40% av hesum trimum sl°gum ˇvirka­ av landinum Ý fyrra 12 mßna­a skei­inum, me­an talan er um eini 25% Ý me­al seinna skei­i­, tß rokna­ ver­ur Ý mun til samla­u avrei­ingarnar av toski, hřsu og upsa Ý F°royum.

Munurin ß avrei­ingarprÝsinum Ý F°royum og prÝsinum Ý ˙tflutningi av heilum Ýsa­um fiski er framvegis rŠttuliga stˇrur. Munurin ß at avrei­a tosk Ý F°royum og so at senda hann av landinum, liggur 3. ßrsfjˇr­ing um 1,35 kr. afturÝmˇti 1,80 kr. somu tÝ­ Ý fj°r. Fyri hřsu er harafturÝmˇti talan um ein v°kstur Ý muninum, frß 1,93 kr. til 2,36 kr.

┌tflutningurin av alifiski er minka­ur 5% Ý n°gd hetta tÝ­arskei­i­, men hevur givi­ nŠstan ta­ sama Ý ˙tflutningsinnt°kum. PrÝsurin ß alifiskinum vaks einar 6 – 8 kr. Ý vßr, men fall so aftur ˙t ß heysti­. Hvussu markna­urin fer at vera, er ilt at siga, tÝ ta­ kunnu vera bŠ­i kreppurnar Ý russiska og asiatisku markna­unum, sum hava ßvirkan ß prÝsgongdina Ý Europa, eins og onnur ßrin Ý stˇru framlei­aralondunum, sum trřsta prÝsin. Men Ý n°gdum kann vŠntast ein rÝmuligur v°kstur Ý 1999 og 2000, so um prÝsurin ver­ur til vildar, fara ˙tflutningsinnt°kurnar at vaksa ˙r alifiski komandi ßrini.

 

Talva 4: Avrei­ingar frß f°royskum fiskif°rum til

f°royskar fiskakeyparar og prosentbroytingar

Oktobur-Septembur

Fiskaslag 1996/97 1997/98 %-broyt
Toskur

33.581

27.364

-19

Hřsa

10.868

19.771

82

Brosma

2.183

2.229

2

Longa

3.162

3.325

5

Upsi

16.507

22.687

37

HvÝtingur

766

1.469

92

Kongafiskur

8.161

7.507

-8

Blßlonga

965

1.128

17

Svartkalvi

4.440

3.667

-17

SteinbÝtur

144

205

42

Kalvi

413

287

-31

Havtaska

1.406

1.734

23

Rey­spr°ka

437

395

-10

Tunga

279

414

48

Sk°ta

135

116

-14

Langasporl

57

69

21

Gullaksur

6.486

6.763

4

Anna­

2.819

2.251

-20

Samanlagt

92.809

101.381

9

Kelda: Hagstova F°roya

Avrei­ingarnar frß f°royskum skipum til f°royskar fiskakeyparar hava veri­ st°rri seinastu 12 mßna­arnar, enn teir 12 mßna­arnar frammanundan. Avrei­ingarnar frß oktobur 1996 til septembur 1997 vˇru umlei­ 93 t˙sund tons. Frß oktobur 1997 til septembur 1998 eru avreidd 9% fleiri, ella 101 t˙sund tons. Avrei­ingin av toski er 19% minni, me­an n°gdin av hřsu er munandi st°rri enn frammanundan - nŠstan dupult so stˇr. Hesar seinastu 12 mßna­arnar avreiddu f°roysk fiskiskip 27 t˙sund tons av toski og 20 t˙sund tons av hřsu. SambŠrt Fiskirannsˇknarstovuni eru ˙tlitini fyri upsafiskiskapinum ikki gˇ­, men tˇ er vŠl komi­ upp ß land seinastu mßna­arnar, tÝ avreidd eru nŠstan 23.000 tons Ý skei­inum oktobur til septembur 1997/98, sum er 37% meira enn tey 16.500 tonsini Ý 1996/97.

Samanbur­ur millum avrei­ingar Ý 2. og 3. ßrsfjˇr­ingi Ý 1997 og 1998 vÝsir tˇ, at heldur minni var­ avreitt av fiski til f°royskar fiskakeyparar Ý ßr. Men um somu tÝ­ var avrei­ingarvir­i­ munandi st°rri, so at ta­ er fyri mesta partin prÝsurin, sum gevur innt°kuv°kstur Ý fiskiskapi. Var hann ikki, h°vdu vit ikki havt vaksandi innt°kur Ý fiskiskapi seinna partin av ßrinum.

 

Avlopini Ý fiskivinnuni

┌tflutningurin av fiskav°rum, tˇ ikki Ýrokna­ alifisk, var 320 miljˇnir krˇnur st°rri seinasta 12 mßna­a skei­i­ oktobur – septembur 1998/97 enn 12 mßna­a skei­i­ frammanundan.

Sama skei­i­ °ktust innt°kurnar Ý vinnuni, sum framlei­ir ˙tflutningin, vi­ 170 miljˇnum, herav °ktust hřrurnar vi­ 140 miljˇnum og innt°kurnar frß fiskav°ruÝdna­i 30 miljˇnir.

Av ˙tflutningsv°kstrinum upp ß 320 miljˇnir eru solei­is 170 miljˇnir farnar til arbei­sinnt°kur. Eftir eru einar 150 miljˇnir, sum fyrit°kurnar Ý fiskivinnuni hava havt Ý meirinnt°ku. Hetta er fyri stˇran part prÝsv°kstur, tÝ heldur minni var­ flutt ˙t Ý n°gdum. Men av tÝ at virka­ur fiskur er °ktur Ý n°gd Ý mun til ˇvirka­an fisk, hava a­rir framlei­slukostna­ir helst veri­ naka­ st°rri enn 12 mßna­a skei­i­ frammanundan.

Naka­ av hesum er fari­ til °ktar tilfarskostna­ir, tÝ at st°rri partur av fiskinum er virka­ur til frystar v°rur, enn 12 mßna­a skei­i­ frammanundan. Men ˙t frß hesum skuldu avlopini Ý fiskivinnuni sum heild veri­ vaksin vi­ meira enn 100 miljˇnum.

Hetta samsvarar vŠl vi­ roknskapart°lini fyri fiskivinnuna sum heild. ┌t frß gongdini higartil Ý ßr metir B˙skaparrß­i­, at avlopi­ Ý fiskivinnuni sum heild ß­renn rentur og avskrivingar Ý 1998 fer at liggja um 370 miljˇnir. Hetta er einar 108 miljˇnir st°rri enn Ý 1997, tß avlopi­ ß­renn rentur og avskrivingar var um 262 miljˇnir, um Ýl°gustu­ulin upp ß 50 miljˇnir ikki ver­ur Ýrokna­ur.

Umlei­ 180 miljˇnir er avlopi­ Ý flotanum, sum ikki fiskar vi­ F°royar. Og av hesum vˇru ta­ serliga nˇtaskipini, sum hava havt eitt gott ßr. Hˇast flakatrolararnir hava fiska­ minni Ý ßr enn Ý fj°r, so er avlopi­ rÝmuligt, tÝ at prÝsirnir ß frysta flakinum hava veri­ sera gˇ­ir.

Feskfiskaflotin fŠr eftir °llum at d°ma eitt ta­ besta ßri­, hˇast ongir studningar eru longur. Avlopi­ ß­renn rentur og avskrivingar fer helst at liggja upp Ýmˇti 150 miljˇnum. Av partrolarunum eru ta­ serliga teir nřggjaru, sum hava havt stˇr avlop, me­an eldru partrolararnir, sum tˇ eisini hava nˇgv minni skuld, hava havt minni avlop. LÝnuskipini hava eisini havt eitt sera gott ßr.

Vi­ grundarlag Ý t°lunum fyri avlop til rentur og avskrivingar, ber til at meta um hvussu fiskiflotin er f°rur fyri at forrenta nřggjar Ýl°gur. Gunda­ ß bj°rtu fors°gnina um avlopi­ Ý 1998, er kortini ongin skipabˇlkur Ý feskfiskaflotanum Ý me­al f°rur fyri at forrenta nřggj skip. Og sjßlvt um man grundar ˙trokningina ß tey frŠgastu 3 skipini Ý hv°rjum bˇlki, eru tey heldur ikki heilt f°r fyri at svara ßrligu gjaldingarnar til fulla fremmanda fÝgging av nřvir­inum av skipaslagnum.

Hetta skapar heldur d°pur ˙tlit fyri fiskiskapin framyvir. Men tˇ vÝsir hetta, at ta­ er alney­ugt, at flotin sleppur at laga seg til markna­arkorini, so at hann fŠr ta­ st°dd og ta samanseting, sum eina ver­ur grunda­ ß innt°kum°guleikarnar. Ta­ almenna eigur ikki framhaldandi at leggja seg ˙t Ý, hvussu flotin skal vera samansettur – ta­ eigur at vera avgj°rt av rentabilitetsvi­urskiftunum eina.

 

 

Talva 5: ┌rslit ß­renn rentur og avskrivingar Ý fiskiskapi, milj. kr.

1996

1997

1998

Langfarafiskiskip

140

155

180

Feskfiskaskip

65

94

150

Skiftisavlop 1)

205

249

330

═l°gustu­ul

51

50

10

┌rslit ß­renn rentur og avskrivingar

256

299

340

Kelda: Roknskapart°l og egnar metingar

Vi­merking: 1) Skiftisavlop er ˙rslit ß­renn rentur, avskrivingar og m°guligan almennan stu­ul

Men stˇr broyting er Ý rakstrinum hjß fiskavirkjunum, sum vŠntandi fara at hava rÝmilig avlop aftanß rentur og avskrivingar. Ta­ ver­ur fyrstu fer­ Ý fleiri ßr, at virkini fara at hava rÝmulig avlop, og hetta hendir hˇast har­a kapping um rßv°runa, bŠ­i millum virkini Ý F°royum og eisini Ý kapping vi­ ˙tlendskar keyparar. PrÝshŠkkingarnar ß frystu flakav°runum hesa seinastu tÝ­ina, hava givi­ virkjunum m°guleika at kappast um rßv°runa. Hetta sŠst vŠl aftur ß ˙tflutninginum, tÝ parturin av fiskinum, sum farin er ˇvirka­ur av landinum er minka­ur munandi.

 

Innflutningurin

Innflutningurin er samanlagt – uttan skip – °ktur vi­ 6%, ella gˇ­um 120 miljˇnum, tß sammett ver­ur millum sept/august 1996/97 og 1997/98. Rokna vit vi­, at inflasjˇnin Ý londunum vit handla vi­, hetta tÝ­arskei­i­ er millum 2 og 3%, er ein realur v°kstur Ý innflutningi upp ß eini 3 ella 4%.

Av hesum er innflutningurin til beinlei­is nřtslu vaksin 11%, sum er umlei­ ta­ sama, sum l°nargjaldingarnar °ktust sama tÝ­arskei­. ═ so mßta er v°ksturin hv°rki st°rri ella minni enn vŠnta­.

Innflutningur samanlagt av v°rum til framlei­slu er vaksin umlei­ 10% - hetta er fiskainnflutningur og v°rur til landb˙na­, aling, bygging , og sigur hetta naka­ um °kingina Ý framlei­sluvirksemi, sum br˙kar innfluttar v°rur. Innflutningur av Ýl°guv°rum til vinnurnar er vaksin 7%, tß talan er um maskinur og a­ra ˙tger­. Men tß talan er um skip, bßtar o.t. er ein tilsvarandi minking, so at innflutningur av slÝkum Ýl°guv°rum samanlagt ikki er broyttur Ý tÝ­arskei­inum.

Enn sŠst einki til at gongd er komin ß Ýl°gurnar Ý privatari vinnu. Innflutningurin av maskin˙tger­ er vaksin naka­, men minking er Ý innflutningi av skipum og bßtum, so at innflutningur til slÝkar Ýl°gur er ˇbroyttur. Hinvegin er v°kstur Ý innflutningi til byggivirkini, og hann endar Ý fyrsta lagi Ý seth˙sum, men kanska eisini naka­ Ý bygging til vinnulig endamßl.

 

Talva 5: Innflutningur Ý v°rubˇlkum, 1.000 kr.

Septembur - August

V°rubˇlkur 96/97 97/98 %-broyt
Fˇ­ur

175.931

203.897

16

Anna­ til landb˙na­

17.744

19.485

10

Til byggivirki

155.829

178.904

15

Til a­ra framlei­slu

409.058

459.446

12

Brennievni o.t.

277.205

208.619

-25

Maskinur o.o. ˙tger­

188.183

201.061

7

Bilar

140.065

142.082

1

Til beinlei­is nřtslu

683.318

758.606

11

V°rur ikki fl. a­rast.

44.023

44.278

1

Skip, flogf°r o.a.

114.824

100.908

-12

Salt

6.434

7.267

13

Feskur fiskur

33.909

17.676

-48

Frystur heilur fiskur

23.875

32.072

34

Idnadarfiskur

44.719

42.667

-5

Samanlagt

2.315.119

2.416.971

4

Samanl.uttan skip

2.200.293

2.316.060

5

Samanl.u.skip og fisk

2.091.356

2.216.378

6

Kelda: Hagstova F°roya

 

At lÝti­ er gj°rt av Ýl°gum Ý fiskivei­u undir F°royum, er ikki l°gi­. Ta­ hevur leingi ligi­ ß ljˇ­i, at Landsstřri­ fˇr at koma vi­ einum uppskoti um Ýl°gustu­ul, og at 40 miljˇnir longu vˇru settar av ß fÝggjarlˇgini Ý 1998. Hetta hevur ta sjßlvs°gdu avlei­ing, at eingin fer at forhasta seg at gera Ýl°gur ß­renn lˇgin um Ýl°gustu­ul er sett Ý verk. A­rar ors°kir eru helst eisini til at bert fßar Ýl°gur ver­a gj°rdar. Ein er at avlopi­ ß­renn rentur og avskrivingar Ý me­al hesi seinastu ßrini hevur veri­ ov vßnaligt til at forrenta nřggjar st°rri Ýl°gur. Og helst er ˇvissan um vinnuliga umhv°rvi­ ein onnur ors°k.

SlÝk ßbending um komandi Ýl°gustu­ul, hevur ta avlei­ing, at ˙tger­afyrit°kurnar br˙ka onnur mßt Ý Ýl°guavger­unum, enn rentabilitetin Ý vinnuni. Best var fyri vinnuna, eins og samfelagi­ sum heild, at ta­ vˇru kappingartreytirnar Ý vinnuni, sum avgj°rdu nŠr Ýl°gur vˇr­u gj°rdar, og hv°r ta­ var i­ framdi tŠr. Var ta­ vinnnugrundarlagi­, sum avgj°rdi Ýl°gurnar, so var st°rri m°guleiki fyri, at best hˇskandi eindirnar gj°rdu Ýl°gur, me­an minni hˇskandi eindir so vi­ og vi­ gˇvust Ý fiskiskapi. Men tß Landsstřri­ skal lata Ýl°gustu­ul, ver­ur vinnan samansett av eindum, sum "tilvildarliga" fßa Ýl°gustu­ul.

Samanlagt er innflutningurin einar 300 miljˇnir krˇnur minni enn ˙tflutningurin Ý seinna 12 mßna­a skei­inum, sum uppgj°rd eru Ý talvu 2. Men her eru ikki Ýrokna­ frÝmerkir, so at samanlagt er avlopi­ ß handilsjavnanum (v°ruhandlinum) vŠl omanfyri 300 miljˇnir.

 

FÝggjarlˇgin, fÝggjarpolitikkur og ta­ almenna

V°ksturin Ý l°nargjaldingum hjß tÝ almenna liggur vŠl ni­anfyri v°ksturin Ý privatum vinnum. Hetta hevur ta­ vi­ sŠr, at ta­ almenna ver­ur minni partur av b˙skapinum, og ver­ur lutfallsliga bÝligari Ý rakstri fyri borgararnar.

SÝ­ani frßgrei­ingina hjß B˙skaparrß­num Ý summar, er fÝggjarlˇgaruppskoti­ fyri ßri­ 1999 lagt fram. Ein veikleiki Ý uppskotinum er tˇ, at torf°rt er at skyna ß hvat i­ fÝggjarpolitiska mßli­ er, tÝ at tv°rgangandi yvirlit ikki eru t°k, so ta­ meira skilliga sŠst, hv°rjar broytingar eru at hˇma Ý samansetingini av innt°kum og ˙trei­slum hjß landskassanum. ═ so mßta er ikki lŠtt at sÝggja hv°rt landsstřri­ mi­ar eftir at fremja ella at darva v°ksturin Ý b˙skapinum.

Tß gj°rt ver­ur upp fyri fÝggjarßri­ 1997 var avlopi­ eftir rakstur og Ýl°gur helst einar 200 miljˇnir. Fyri 1998 ver­ur helst talan um eitt uppaftur st°rri avlop - kanska 300 miljˇnir – partvÝst tÝ at innt°kurnar °ktust munandi meira enn vŠnta­ vi­ serligum innt°kum frß FÝggingargrunninum vi­vÝkjandi F°roya Banka, tÝ at avtalan vi­ rÝkismyndugleikarnar gav minni rentu˙trei­slur og tÝ at skattainnt°kurnar gj°rdust betri enn vŠnta­, og partvÝst tÝ at ˙trei­slurnar, eitt n˙ til minstal°nir og Ýl°gustu­ul helst vˇru minni enn Štla­. Ver­a ikki munandi eykajßttanir givnar ta­ sum eftir er av ßrinum, man metingin um 300 miljˇnir Ý avlopi Ý 1998 fara at lÝkjast.

┴ fÝggjarlˇgini fyri 1999 er Štla­ eitt avlop av rakstrar- og Ýl°guroknskapinum upp ß 250 miljˇnir. Mesta einstaka broytingin frß Ý fj°r er, at rentu˙trei­slurnar minka vi­ 200 miljˇnum. ═l°gurnar eru helst tßlma­ar Ý mun til ynskini frß ymsu °kjunum ß fÝggjarlˇgini, hˇast talan er um ein v°kstur Ý mun til Ý fj°r upp ß 10 miljˇnir.

Av teimum 160 miljˇnunum til Ýl°gur (tß Ýrokna­ar eru 20 miljonir til stu­ul til tunnilin undir Vestmannasund), fara einar 50 miljˇnir Ý vaktarskip og ferju til innanoyggjasigling. Eftir eru 110 miljˇnir, sum fara til byggiÝl°gur.

Metingin Ý FÝggjarstřrinum er, at kommunalu Ýl°gurnar fara at vera umlei­ 130 miljˇnir Ý 1999, har meginparturin eru byggiÝl°gur. Tilsamans kann tÝ vŠntast at land og kommunur fremja byggiÝl°gur fyri 240 miljˇnir, sum fara at krevja arbei­skraft Ý 1999. Ver­a skipini eisini bygd Ý F°royum, ver­ur eftirspurningurin eftir arbei­skraft ta­ st°rri.

Ta­ er sjßlvandi sera gott tekin, at rokna­ ver­ur vi­ rÝmuliga stˇrum avlopum ß rakstrar- og Ýl°guroknskapinum hjß landskassanum bŠ­i Ý 1997, 1998 og eisini Štla­ Ý 1999. Men, sum eisini nevnt frammanundan, er Štla­a avlopi­ Ý 1999 upp ß 250 miljˇnir heldur lÝti­, tß mett ver­ur Ý mun til sera gˇ­u treytirnar hetta seinasta ßri­. Og tß Landsstřri­ hevur goldi­ avtala­u avdrßttirnar til danska statin, eru 127 miljˇnir eftir spariavlop. Skal Landsstřri­ mi­a eftir at hava nˇg miki­ at standa Ýmˇti vi­, tß konjunkturarnir ganga Ýmˇti, so mß Ý bestu tÝ­um vera st°rri avlop enn n˙ er.