═trˇttarvedding

 

112  Uppskot til  l°gtingslˇg um Ýtrˇttarvedding v.m.

A. Upprunauppskot
B. 1. vi­ger­
C. ┴lit
D. 2. vi­ger­
E. 3. vi­ger­

┴r 1999, 5. mars, leg­i H°gni Hoydal, landsstřrisma­ur, vegna landsstřri­ fram soljˇ­andi

Uppskot
til
l°gtingslˇg um Ýtrˇttarvedding v.m.

Kapittul 1
Um Sp/f ═trˇttarvedding

ž 1. Landsstřri­ stovnsetir saman vi­ ═trˇttarsambandi F°roya og F°roya Ungdˇmsrß­ eitt smßpartafelag, Sp/f ═trˇttarvedding, sum hevur til endamßls at fyriskipa veddingar og talsp°l, serliga Ý sambandi vi­ Ýtrˇttarkappingar.

ž 2. Partapeningurin skal ver­a minst kr. 100.000,-. Av samla­a partapeninginum teknar landsstřri­ 20%, ═trˇttarsambandi­ F°roya kr. 50% og F°roya Ungdˇmsrß­ 30%.

ž 3. Reglurnar Ý smßpartafelagslˇgini eru galdandi fyri smßpartafelagi­ Ý °llum vi­urskiftum felagsins vi­ hesum undant°kum:

  1. Felagi­ skal ver­a stjˇrna­ av eini 5- ella 7-mannanevnd, i­ skipar seg sjßlv.
  2. Samtykt felagsins ella broyting Ý samtykt felagsins skal vera gˇ­kend av landsstřrinum, ß­renn hon fŠr gildi.
  3. Samsřningar til nevndarlimir og l°nir til stjˇra og starvsfˇlk skulu gˇ­kennast av landsstřrinum.
  4. Avlop felagsins skal břtast sbr. reglunum Ý ž 9.
  5. Landsstřri­ hevur til eina og hv°rja tÝ­ heimild til at krevja allar upplřsingar og °ll skj°l frß Sp/f ═trˇttarvedding.

Kapittul 2
Um sp°l felagsins

ž 4. Landsstřrinum ver­ur heimila­ at geva Sp/f ═trˇttarvedding loyvi til at skipa fyri veddingum og talsp°lum.
Stk. 2. Loyvi ver­ur veitt undir hesum treytum:

  1. Av peninginum, sum spŠlt ver­ur fyri, skulu 50% nřtast sum vinningur til vinnarar.
  2. Loyvi­ er bert galdandi fyri Ý mesta lagi 5 ßr frß loyvisdegnum.
  3. ═ loyvinum skal neyvt vera tilskila­, hv°rji sp°l loyvi ver­ur veitt til.

Stk. 3. Landsstřrinum er harumframt heimila­ at seta a­rar treytir fyri loyvinum.

ž 5. Sp/f ═trˇttarvedding kann vi­ gˇ­kenning landsstřrisins ßseta nŠrri treytir fyri tey Ý ž 4 nevndu sp°l, eitt n˙ um framlei­slu av ˙rslitum, i­ eru ney­ug vegna avlřsing ella ˙tseting av kappingum.

ž 6. Sp/f ═trˇttarvedding kann gera avtalu vi­ veddingarfelag Ý einum av nor­urlondunum um, at sp°l hjß hesum felagnum ver­a bo­in ˙t Ý F°royum undir hesum treytum:

  1. Gˇ­kenning landsstřrisins krevst til s°luna.
  2. Veddingarfelagi­ skal vera undir almennum eftirliti Ý vi­komandi nor­urlandi.
  3. Avtalan kann Ý mesta lagi vera galdandi fyri ta­ tÝ­arskei­, loyvi­ hjß Sp/f ═trˇttarvedding er galdandi sbr. ž 4, stk. 2, 2)

Stk. 2. ═ slÝkum f°rum eru reglurnar fyri, hvussu stˇrur partur av peninginum, sum vedda­ ver­ur fyri, skal nřtast sum vinningur til vinnarar, og treytirnar annars sbr. ž 4 og ž 5 ikki galdandi, men fylgja teim vanligu reglunum Ý tÝ landi, avtalan er gj°rd vi­. Fyri tey sp°l, sum sambŠrt sßttmßla millum Sp/f ═trˇttarvedding og Dansk Tipstjeneste (DT), eru sett ß stovn Ý F°royum, ver­a reglurnar Ý rÝkislˇg "om visse spil, lotterier og vŠddemňl" nřttar.

ž 7. Landsstřri­ skipar fyri ney­ugum eftirliti vi­ virkseminum og roknskapinum hjß Sp/f ═trˇttarvedding sbr. ž 4, stk. 1.
Stk. 2. ═ f°rum, har P/f ═trˇttarvedding avhendar rŠttindi sÝni til veddingarfelag Ý einum av hinum nor­urlondunum sbr. ž 6, stk. 1, samstarvar eftirliti­ vi­ eftirlitini Ý hinum nor­urlondunum.
Stk. 3. Eftirlitsmyndugleikin kann krevja tŠr upplřsingar, i­ ney­gar eru til tess at kunna ˙tinna eftirliti­.

ž 8. Ver­ur brot framt ß ßsetingarnar Ý hesi lˇg, ella ß reglur ella treytir, settar sambŠrt lˇgini, kann eftirlitsmyndugleikin ßleggja nevndini, stjˇra ella grannsko­ara at fßa vi­urskiftini Ý samsvar vi­ galdandi reglur og treytir.
Stk. 2. Um so er, at ßlvarslig brot, ella brot upp Ý saman, ver­a gj°rd ß hesa l°gtingslˇg, ella fyriskipanir ella treytir, givnar sbr. lˇgini, kann loyvi sbr. ž 4 takast aftur av landsstřrinum.

Kapittul 3
Um avlop felagsins

ž 9. ┴rliga avlopi­ hjß Sp/f ═trˇttarvedding ver­ur, aftanß avsetingar til fyrisiting, innan 3 mßna­ir eftir roknskaparßrslok břtt solei­is:
60% ver­a nřtt til Ýtrˇttarendamßl hjß ═SF
20% til barna- og ungdˇmsendamßl hjß F.U.R  og
20 % at stu­la ymiskum barna- og ungdˇmsarbei­i.
Stk. 2. Nevndin fyri Sp/f P/f ═trˇttarvedding tekur avger­ um, hvussu peningurin ver­ur břttur.
Stk. 3. Peningur, i­ er nřttur sambŠrt stk. 1, kann dragast frß Ý skattskyldugu innt°kuni hjß Sp/f ═trˇttarvedding.

ž 10. Sp/f ═trˇttarvedding skal ßrliga lata landsstřrinum grannsko­a­an roknskap vi­vÝkjandi tÝ peningi, sum eftir ž 11 er latin felagnum. Til nřtslu hjß Landsgrannsko­aranum og Rigrevisionen kann landsstřri­ krevja anna­ rokskapartilfar til neyvari roknskapargj°gnumgongd.

Kapittul 4
Ymsar fyriskipanir

ž 11. Peningurin, sum tilkemur heimastřrinum at břta til almannagagnlig endamßl sbr. ž 6 A og ž 6 I Ý rÝkislˇg "om visse spil, lotterier og vŠddemňl", ver­ur latin Sp/f ═trˇttarvedding.

ž 12. Fyriskipan av ˇheimila­um sp°lum, sum fevnd eru av hesi lˇg, og fyriskipan, sum millumma­ur vi­ l°n fyri lutt°ku Ý ˙tlendskum sp°lum, sum ikki hevur heimild Ý ž 6, ver­ur revsa­ vi­ sekt, hefti ella fongsli Ý upp til 6 mßna­ir.
Stk. 2. Tann, i­ tekur lut Ý ˇlˇgligum ella ˇlˇgliga fyriskipa­um sp°lum eftir stk. 1, ver­ur sekta­ur.

ž 13. Henda lˇg kemur Ý gildi dagin eftir, at hon er kunngj°rd.
Stk. 2. Samstundis fer ˙r gildi l°gtingslˇg nr. 50 frß 20. mai 1983 um Ýtrˇttarvedding, sum seinast broytt vi­ l°gtingslˇg nr. 98 frß 29. desember 1998.

Vi­merkingar
Verandi lˇgagrundarlag.
L°gtingslˇg nr. 50 frß 20 mai 1983, sum broytt vi­
l°gtingslˇg nr. 69 frß 13. mai 1992
l°gtingslˇg nr. 78 frß 23 mai 1997
l°gtingslˇg nr. 89 frß 29. desember 1998.

Eftir lˇgini skal landsstřri­ geva loyvi til vedding Ý sambandi vi­ Ýtˇttarkappingar. Landsstřri­ kann eisini geva loyvi til talspŠl og gˇ­kenna, at veddingin samstarvar vi­ a­rar nor­urlenskar veddingar. ž 1, stk. 1, Ý galdandi lˇg.

Loyvishavarin kann vi­ gˇ­kenning landsstřrisins ßseta reglur um veddingina og talspŠli­ og um framlei­slu av ˙rslitum, sum eru ney­ug vegna avlřsing ella ˙tseting av kappingum. ž 1, stk 2.

Loyvi kann bert ver­a givi­ einum smßpartafelag fyri 5 ßr Ý senn. ž 2, stk 1.
Reglurnar Ý smßpartafelagslˇgini eru galdandi fyri felagi­, um ikki anna­ er ßsett Ý lˇgini. ž 2, stk. 2.

Landsstřri­ skal gˇ­kenna vi­t°kurnar og broytingar Ý vi­t°kunum. ž 2, stk. 3.

Landsstřri­ hevur eftir lˇgini heimild til, saman vi­ ═.S.F. og F°roya Ungdˇmsrß­ (F.U.R.), at seta pening Ý smßpartafelag at skipa fyri Ýtrˇttarvedding v.m. Partapeningurin skal vera minst 100.000 kr. Av innskotspeninginum skal landsstřri­ tekna 20%, ═.S.F. 50% og F.U.R. 30%. ž 3.

Av peinginum, vedda­ ver­ur fyri, skulu 50% vera vinningur til vinnarar. ž 4.

Av yvirskotinum skulu 60% nřtast til Ýtrˇttarendamßl hjß ═.S.F., 20% til barna- og ungdˇmsendamßl hjß F.U.R og 20% til studning av ymsum barna- og ungdˇmsarbei­i. ž 6.

═ 1997 var­ avtala gj°rd millum Sp/f ═trˇttarvedding og DT um at bjˇ­a sp°lini hjß DT ˙t Ý F°royum. Landsstřri­ gˇ­kendi avtaluna. Avtala­ var­, at f°royingar skuldu fßa ein part av veddingarpengunum, men ß­renn hetta var ney­ugt, at danska veddingarlˇgin var­ broytt.

Vi­ lˇg nr. 438 frß 26. juni 1998 var­ danska veddingarlˇgin broytt. Lˇgin ßsetir, at F°royar fßa 0,5% av yvirskotinum hjß DT. Parturin til F°royar er ßsettur sum lutfalli­ millum umsetningin hjß DT Ý F°royum og samla­a umsetningin hjß DT. Mett ver­ur, at hetta ßrliga svarar til eina upphŠdd uppß uml. 6,5 miˇ. kr. F°royar fßa lut Ý veddingarpengunum frß 1. juli 1998 at rokna.

═ lˇgini er ßsett, at peningurin ver­ur rinda­ur heimastřrinum at nřta til almannagagnlig endamßl, at heimastřri­ ßsetir nŠrri reglur um roknskapir og grannsko­an av nřtsluni av peninginum, sum eftir lˇgini er latin privatum fel°gum at umsita, og at heimastyri­, til nřtslu fyri nŠrri roknskapargj°gnumgongd, kann krevja anna­ roknskapartilfar.

RÝkismyndugleikarnir hava ynskt, at lˇgin ver­ur sett Ý gildi Ý F°royum.

ěki­, sp°l v.m., er yvirtiki­ sum sermßl, og ta­ hˇskar tÝ ikki vŠl saman vi­ tÝ mßlsbřti millum rÝkismyndugleikar og heimastřri, sum er fyriskipa­ Ý heimastřrislˇgini, at seta eina rÝkislˇg Ý gildi ß einum °ki, sum er yvirtiki­. Hetta hevur landsstřri­ bo­a­ rikismyndugleikunum frß og hevur skoti­ upp, at ney­ugar reglur ver­a settar Ý l°gtingslˇg Ý sta­in fyri at seta rÝkislˇgina Ý gildi Ý F°royum. Landsstřr­ hevur sent rÝkismyndugleikunum uppskoti­ til l°gtingslˇg, men enn er einki svar komi­ ha­ani.

Veddingarpeningurin, sum ver­ur rinda­ur landskassanum, skal eftir hesum uppskotinum latast Sp/f ═trˇttarvedding. TÝ er ney­ugt, at landsstřri­ fŠr eykajßttan frß l°gtinginum, ß­renn landsstřri­ kann lata Sp/f ═trˇttarvedding peningin. Harumframt er ney­ugt at fßa grei­i ß, hv°rja st°­u rÝkismyndugleikarnir hava til uppskoti­ hjß landsstřrinum.

Upplřsast skal, at 3,3 miˇ. kr eru rinda­ar landkassanum av veddingarpengunum.

Uppskoti­ er sent til ummŠlis hjß Sp/f ═tˇttarvedding, Skattamßlarß­num og til kunningar til ForsŠtismßlarß­i­.

Vi­merkingar til tŠr einst°ku greinarnar
Til ž 1.
┴setingarnar Ý greinini Ý upskotinum heimila landsstřrinum saman vi­ ╠.S.F. og F°roya Ungdˇmsrß­ at stovnseta eitt smßpartafelag. ┴sett ver­ur, hvat virksemi­ hjß smßpartafelagnum kann fevna um: At fyriskipa sp°l, vedding, eydnusp°l og veddingar, serliga Ý sambandi vi­ Ýtrˇttarkappingar.  

┴setingarnar Ý uppskotinum svara til ßsetingarnar Ý verandi lˇg, sÝ omanfyri, tˇ solei­is, at Sp/f ═trˇttarvedding, umframt vedding og talspŠl, eisini kann skipa fyri °­rum sp°lum, eydnusp°lum.

Smßpartafelagi­ er stovnsett.

Til ž 2.
═ hesi greinini Ý uppskotinum ver­a ßsett kr°v til partapeningin Ý felagnum, og břti­ av honum Ýmillum partaeigararnar Ý felagnum ßsett.

Partapeningurin skal ikki vera minni, men kann vera st°rri, enn kr. 100. 000,-, og eru hetta somu ßsetingar sum Ý verandi lˇg.

Břti­ av partapeninginum Ýmillum partaeigararnar er eisini ta­ sama sum eftir verandi lˇg, ßvikavist ═.S.F. 50%, F.U.R. 30% og landsstřri­ 20%.

Til ž 3.
Greinin Ý uppskotinum ßsetir tŠr střrisskipanarligu reglurnar fyri Sp/f ═trˇttarvedding og ßsetir, at ta­ eru reglurnar Ý smßpartafelagslˇgini, i­ skulu galda, vi­ teimum undant°kum, i­ nevnd eru Ý greinini.

┴setingarnar Ý uppskotinum um tŠr střrisskipanarligu reglurnar fyri felagi­ svara til tŠr Ý verandi lˇg, tˇ solei­is, at Ý uppskotinum er ßsett, at felagi­ hevur skyldu at lata landsstřrinum upplřsingar.

Til ž 4.
Eftir ßsetingunum Ý uppskotinum skal Sp/f ═trˇttarvedding hava loyvi frß landsstřrinum til tey sp°l, i­ felagi­ skipar fyri, og ßsett ver­ur, undir hv°rjum treytum loyvi kann ver­a veitt. ┴sett ver­ur, at umframt tŠr Ý lˇgini nŠrri tilskila­u treytir, sum skulu setast, kann landsstřri­ eisini seta a­rar treytir.

Til ž 5.
┴setingar Ý uppskotinum um, at landsstřri­ skal gˇ­kenna treytir, sum Sp/f ═trˇttavedding setir fyri sp°lunum, eru tŠr somu sum Ý verandi lˇg.

Til ž 6.
═ uppskotinum til ßsetingar er heimild til, at Sp/f ═trˇttarvedding, vi­ gˇ­kenning frß landsstřrismanninum, og undir nŠrri Ý lˇgini tilskila­um treytum, kann gera avtalu vi­ veddingarfel°g Ý hinum nor­urlondunum um, at sp°l hjß hesum fel°gunum ver­a bo­in ˙t Ý F°royum.

Bert sp°l, sum Sp/f ═trˇttarvedding eftir ž 1 Ý uppskotinum kann skipa fyri, kunnu eftir ž 6 Ý uppskotinum ver­a bo­in ˙t Ý F°royum eftir avtalu millum Sp/f ═trˇttarvedding og eitt anna­ nor­urlendskt felag.

Heimild er Ý slÝkum f°rum at vÝkja frß ßsetingunum Ý lˇgini um, hvussu stˇrur partur skal nřtast til vinningar til vinnarar, og frß treytum fyri loyvinum til Sp/f, sum landsstřrisma­urin hevur sett eftir ž 4, stk. 3 Ý lˇgini, ella treytum fyri sp°lunum, sum Sp/f ═trˇttarvedding, vi­ landsstřrisins gˇ­kenning hevur sett smbrt. ž 5 Ý uppskotinum. Um hesi vi­urskiftini ver­a Ý sta­in reglurnar Ý vi­komandi nor­urlandi galdandi, og fyri sp°l, sum Dansk Tipstjeneste bjˇ­ar ˙t Ý F°royum, ver­a reglurnar Ý rÝkislˇg "om visse spil, lotterier og vŠddemňl" nřttar.

Avtala er gj°rd millum Sp/f ═trˇttarvedding og Dansk Tipstjeneste, og er hon gˇ­kend av landsstřrinum.

Til ž 7 og ž 8.
┴sett ver­ur Ý uppskotinum, at landsstřrisma­urin skal skipa fyri ney­ugum eftirliti vi­ virkseminum og roknskapinum hjß Sp/f ═trˇttarvedding, og at eftirliti­ fŠr ney­ugar heimildir at ˙tinna eftirliti­.

Til ž 9.
Eftir uppskotinum skal yvirskoti­ hjß Sp/f ═trˇttarvedding, heruppiÝ peningur, sum er latin felagnum eftir ž 11 Ý uppskotinum, nřtast til tey Ý greinini tilskila­u endamßl, og nevndin fyri felagi­ tekur avger­ um, hvussu peningurin ver­ur břttur.

Til ž 10.
Felagi­ skal ß hv°jum ßri lata  landsstřrismanninum grannsko­a­an roknskap. Um Sp/f ═trˇttarvedding hevur anna­ virksemi enn ta­, sum stendst av sp°lunum hjß DT Ý F°royum, skal felagi­ hava serligan roknskap vi­vÝkjandi tÝ peningi, sum latin er felagnum eftir ž 11.

Til ž 11.
Eftir uppskotinum ver­ur heimila­ landsstřrismanninum at lata Sp/f ═trˇttavedding partin, sum F°royar fßa av yvirskotinum hjß DT. Sum nevnt undir almennu vi­merkingunum, krevst eykajßttan frß l°gtinginum til hetta.

Til ž 12.
Fyriskipan av ˇheimila­um sp°lum, sum lˇgin fevnir um, ver­ur revsa­ vi­ bˇt, hefti ella fongsul Ý upp til 6 mßna­ir.

Til ž 13.
Reglurnar fßa gildi dagin eftir, at tŠr eru kungj°rdar

1. vi­ger­ 12. mars 1999. Mßli­ beint Ý rŠttarnevndina, sum 25. mars 1999 leg­i fram soljˇ­andi

┴lit

Landsstřri­ hevur lagt mßli­ fram tann 5. mars 1999, og eftir 1. vi­ger­ tann 12. mars 1999 er ta­ beint rŠttarnevndini.

Uppskoti­ er ein avlei­ing av st°­utakan nevndarinnar Ý l°gtingsmßli nr. 56/1998, har landsstřri­ skeyt upp ßvÝsar broytingar Ý galdandi veddingarlˇg, men har rŠttarnevndin bert mŠlti til at samtykkja tŠr brß­ney­ugu broytingarnar, men annars leggja uppskot fyri tingi­ um nřggja veddingarlˇg.

RŠttarnevndin hevur vi­gj°rt mßli­ ß fundum 18. og 22. mars 1999.

Nevndin hevur bert smŠrri broytingaruppskot til uppskoti­.

Sp/f ═trˇttarvedding er stovnsett, og tÝ ver­ur skotin upp ein °­rvÝsi or­ing av ž 1. ═ ž 2 ver­ur mŠlt til broyting, tÝ at Skrßseting F°roya altÝ­ br˙kar heiti­ "innskotspening" um partapeningin Ý einum smßpartafelag". Nevndin hevur broytingaruppskot til ž 9. Nevndin heldur, at ta­ skal ver­a lei­slan Ý ═SF sum skal gera av, hvussu teirra partur av peninginum skal nřtast, og ikki lei­slan Ý Sp/f ═trˇttarvedding solei­is, sum landsstřri­ skjřtur upp. Sama er vi­ FUR. Nevndin heldur ikki, at ta­ er rŠtt, at nevndin Ý Sp/f ═trˇttarvedding ger av, hvussu tey 20 %'ini til barna- og ungdˇmsarbei­i skulu nřtast, men mŠlir til, at hesum tekur landsstřrisma­urin sŠr av.

Peningurin, sum latin ver­ur sbr. ž 9, kann eftir uppskoti landsstřrisins nřtast frÝtt. Nevndin heldur, at ta­ eigur at ver­a ßsett sum treyt, at hann ver­ur nřttur til almannagagnlig endamßl innan fyri virksemi hjß fel°gunum. ═ °­rum londum hava veri­ ˇhepnar royndir, har peningur av fel°gum hevur ver­ur nřttur til endamßl, sum als ikki kunnu sigast at vera almannagagnlig.

Nevndin heldur, at eftirlitsheimildin hjß landsstřrinum vi­ peningi, sum latin ver­ur sbr. ž 9, eigur at vera rŠttiliga sterk, og skjřtur tÝ upp °­rvÝsi or­ing av hesi grein.

Samsvarandi hesum setir nevndin fram soljˇ­andi

b r o y t i n g a r u p p s k o t

  1. ž 1 ver­ur or­a­ solei­is:
  2. "ž 1. Sp/f ═trˇttarvedding er stovnsett av landsstřrinum, ═trˇttarsambandi F°roya og F°roya Ungdˇmsrß­ og hevur til endamßls at fyriskipa veddingar og talsp°l, serliga Ý sambandi vi­ Ýtrˇttarkappingar."

  3. ═ ž 2 ver­ur "kr." framman fyri "50 %" strika­. Og Ý sta­in fyri "Partapeningurin" ver­ur sett "Innskotspeningurin" og Ý sta­in fyri "partapeninginum" ver­ur sett "innskotspeninginum".
  4. ž 9 ver­ur or­a­ solei­is:
  5. "ž 9. ┴rliga avlopi­ hjß Sp/f ═trˇttarvedding ver­ur, aftanß avsetingar til fyrisiting, innan 3 mßna­ir eftir roknskaparßrslok břtt solei­is til hesi fel°g og stovnar at nřta til almannagagnlig endamßl:
    60% ver­a nřtt til Ýtrˇttarendamßl hjß ═SF
    20% til barna- og ungdˇmsendamßl hjß F.U.R og
    20 % ver­a latin landsstřrismanninum Ý sk˙la- og mentamßlum at stu­la ymiskum barna- og ungdˇmsarbei­i.
    Stk. 2. Sp/f ═trˇttarvedding kann draga frß Ý skattskyldugu innt°kuni ta­, i­ ˙tbřtt ver­ur sambŠrt 1. stk."

  6. ž 10 ver­ur or­a­ solei­is:
    "ž 10. Landsgrannsko­arin, og rÝkisgrannsko­arin hava eftirlit vi­, at tann Ý ž 9 nevndi peningur ver­ur br˙ktur almannagagnliga, og hava teir Ý starvi sÝnum ney­uga lˇgaheimild at fßa hendur ß °llum skj°lum fyri at ˙tinna hetta eftirlit.
    Stk. 2. Um so er, at landsgrannsko­arin ella rÝkisgrannsko­arin vÝsa ß, at peningur sbr. stk. 1 ikki er nřttur til almannagagnlig endamßl, hevur landsstřrisma­urin heimild til vi­ kunnger­ at ßseta, at tann peningur, sum eftir ž 9 skal břtast av ═trˇttarsambandi F°roya og F°roya Ungdˇmsrß­, Ý sta­in ver­ur ˙tbřttur av landsstřrismanninum"

2. vi­ger­ 8. aprÝl 1999. Broytingaruppskot frß rŠttarnevndini samtykt 30-0-0. Uppskoti­ solei­is broytt samtykt 30-0-0. At mßli­ solei­is samtykt kann fara til 3. vi­ger­ samtykt uttan atkv°­ugrei­slu.

3. vi­ger­ 13. aprÝl 1999. Uppskoti­, sum samtykt vi­ 2. vi­ger­, endaliga samtykt 29-0-0. Mßli­ avgreitt.

J.nr.  663-1/90
L.l. nr. 34/1999 frß 23.04.1999